En pompøs og selvhøytidelig politimann (Edward Woodward) sendes til den øde skotske øya Summerisle for å undersøke forsvinningen av en liten pike. Vel ankommet øya oppdager han til sin store overraskelse av beboerne der nekter for jentas eksistens. Undersøkelser avdekker også at øya styres av en slags sekt med dyper røtter i hedensk tro og skikk.

Dette er utgangspunktet for manusforfatter Anthony Shaffers film, som nevnes fordi hans manus til denne filmen antageligvis er et av tidenes beste triller-manus, og fordi filmen klarer å overraske selv i dag. Film falt igjennom da den kom takket og var en komersiell fiasko, mye takket være manglende markedsføring og fordi den ikke passet inn i den gjengse horror-tradisjonen som var/er så sterk i England. Filmen gikk dertil nesten tapt, og det var tilfeldigheter som gjorde at den ikke havnet som grøftefyll (!). Lenge fantes kun svært skamferte versjoner av filmen, men nå er alle biter funnet og filmen kan endelig nytes i sin helhet.

Sær og merkverdig, med hedenske ritualer, orgier og hekseri, tar denne filmen tilskuerene med på en reise inn i en slags alternativ verden, befolket av en samling tildels svært eksentriske mennesker (ledet av horror-kongen Christopher Lee). En krim som er noe helt annet og publikums langsomme forståelse av hvor dette bærer, har skaffet denne filmen en svært fortjent kultstatus.

Filmen vises på Nedre Jønholt gård, tirsdag 11. november kl. 19:30. Visningen er gratis

I de senere år har våre fysiske omgivelser i økende grad blitt påvirket av teknologi, noe som har ført til en hybridisering av miljøet. Vi kan se en økning i materielle og teknologiske infrastrukturer, for eksempel kommunikasjonsnettverk og maskiner med ulike grader av uavhengighet, økt kommunikasjon og utveksling av data mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører innenfor globale kommunikasjonssystemer og en økning i mengden av teknologisk endrede biologiske organismer, f.eks. genmodifiserte planter og dyr.

Det hybride miljøet utgjør på den ene siden et teknologisk preget fysisk miljø, og på den andre siden et virtuelt miljø som utspiller seg gjennom de mange formene for samhandling mellom elementer og aktører som omfatter både det menneskelige og det ikke-menneskelige, og som er av biologisk, maskinell eller til og med mineralsk art. Det hybride miljøet er et økologisk system, der samtlige aktører har mulighet til å samhandle med sine omgivelser ved hjelp av teknologiske og ikke teknologiske midler. Det er verdt å merke seg at teknologiske aktører i det hybride miljøet ikke er mer eksklusivt uorganiske. Den økende bruken av genmodifiserte organismer som vi tilfører miljøet, har et tekno-vitenskapelig opphav, men er av biologisk art.

Vitenskap og teknologi er de fremste aktørene i denne hybridiseringen, og det er innlysende at kunstneren skal interessere seg for vitenskapens transformerende kraft og dens kulturelle implikasjoner. Kunst og vitenskap som sjangerbegrep viser til samarbeid mellom kunst og naturvitenskap. Sjangeren er nå allment akseptert som en beskrivelse av prosjekter der kunstnere tar i bruk vitenskapelige metoder eller samarbeider med naturvitenskapelige forskere på en synergisk måte.

Biokunst er et eget felt som har utviklet seg innenfor sjangeren kunst og vitenskap i løpet av de siste tiårene. Biokunstnere arbeider på flere måter med levende materialer, for eksempel ulike organismer, vevskultur, livs-prosesser og bakterier. Fremveksten av biokunst er nær knyttet til nyere utviklinger innen biovitenskapene, og spesielt innenfor bioteknologi, genteknologi og syntetisk biologi.

Kunsnterne som presenteres er Cecilia Jonsson, Illka Halso og Antero Kare.

Mens “grønn gruvedrift” har som mål å oppnå en mer økologisk letting etter mineraler, undersøker Cecilia Jonssons verk “The Iron Ring” hvordan forurensede gruveområder kan tjene på utslippene fra gruvevirksomheten. For dette verket ble 24 kilo jernbesudlet gress fjernet fra forurenset gruvejord og transformer til en ring på 2 gram metallisk jern. Installasjonen “The Iron Ring” tar betrakteren med på prosjektets utprøvninger og feilsteg, i en prosess med nære samarbeid med smeder, vitenskapsmenn, teknikere og bønder som dukket opp på veien. Cecilia Jonsson (1980) er en svensk kunstner bosatt i Bergen. Hun har sin utdanning fra Sverige, Sveits og Norge, og jobber i krysningsfeltet mellom det organiske og uorganiske. Inspirert av forsøksmetoder fra naturvitenskapen, involverer Jonssons verk ofte en kunstnerisk fortolkning av det empiriske materialet. Hun undersøker råmaterialene som danner grunnlaget for vår oppfattelse av virkeligheten, fra deres opprinnelse dypt nede i jorden, til utvinnelsen, transformasjonen og den globale utnyttelsen. Elementene hun bruker, blir som figurer i overgangen mellom natur og teknologi, mellom økologiske bekymringer og kulturelle behov.

Hva skjer? spør Ilkka Halso. Er naturen blitt evakuert i vente på bedre tider, eller har den blitt oppdelt og forenklet til en transportabel vare og deler til et dekorativt tableaux? Mine arbeider dreier rundt menneskers ambivalente forhold til naturen. Det er typisk menneskelig å skulle forme naturen, og forsvare disse handlingene med estetiske og økonomiske hensikter. På den annen side blir den ville naturen verdsatt og foretrukket bevart. Men i kryssilden av menneskelige interesser er det naturen som først faller. Ilkka Halso (1965) er en finsk fotograf og kunstner, som utforsker de komplekse forholdene mellom det menneskelige og naturen, gjennom fotografier og digital kunst. Han forener arkitektur, landskap og teknologi i hypermoderne visjoner. Naturen ikles stillasliknende former, som fremhever den som et objekt som mennesket kan studere på nært hold. Fotografiene hans er fargerike, poengterte og fantastiske i sin blanding av virkelighet og fabulering. Halso fikk sin Master i Kunst fra Universitetet for Kunst og Design i Helsinki i 1992. Han har siden stilt ut i en rekke Europeiske gallerier og museer.

Antero Kares verk “Svanen” er fortellingen om hvordan det små vokser seg stort, et epos om livets opprinnelse og utvikling. Verket bruker mikrober, usynlige i små mengder, som blir sterke visuelle mønstre i sin evolusjon. ”Svanen” utvikler sitt eget mikroklima på innsiden av monteret, og får lys fra video-monitorene som viser det største i den finske naturen, elgen, og det minste, mikrobene, i ulike forstørrelser, den minste er molekylet for former der, en virtuell virkelighet, et bilde av ren viten og fantasi. Antero Kare (1946), kunstner, kurator og lærer, regnes som en av pionerene innen biokunst. Fra 1985 har han laget ”levende kunst” ved hjelp av mikrober og kjemikalier. En av hans klassiske arbeider er ”Svanen”, et bioverk der en svanefigur sakte gror fjær av mikroorganismer, samtidig som det utvikles et mikroklima inne i monteret. Kare er ofte utstilt i Europa og USA. Han ble valgt inn i styret av AICA, den internasjonale foreningen for kunstkritikere, grunnla det Finske kulturinstituttet i New York, og var rektor av Tampere School of Art and Media.

Kurator for utstillingen er østerriksfødte Erich Berger. Han er en kunstner, kulturarbeider og kurator med tilholdssted i Helsinki, Finland. Han har tidligere vært kurator for utstillinger på Atelier Nord i Oslo, Laboral Centre for Art and Industrial Creation i Gijon i Spania og Finnish Society of Bioart i Helsinki.

Kunsthallens filmserie har sesongpremiere med et Rembrandt-mysterium signert filmskaperen Peter Greenaway.

Året er 1642. I Amsterdam – verdens rikeste by i datiden – har livet til den berømte maleren Rembrandt tatt en brå vending. Fra å være en kunst-kjendis er han blitt diskreditert – hans kone er gravid, men han selv skal ikke bli far. Motvillig blir han så overtalt til å male byens militia-hær, i et maleri som senere skal bli kjent som «The Nightwatch». Han oppdager snart at en konspirasjon finner sted blant handelsborgerne som står modell som soldatene – og et grusomt mord finner sted.

Den engelske kunstneren og filmskaperen Peter Greenaway har selv innrømmet stor inspirasjon fra barokk og flamsk malerkunst. Han er kjent for sine visuelt slående filmer, med fantastisk scenografi og suggererende musikk. Filmer som Tegnerens kontrakt, Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker, Prosperos bøker og Drowning By Numbers har gitt ham en stor tilskuerskare. Her leker han seg med mytene omkring en av historiens største malere, med Martin Freeman (kjent fra The Office, The Hitch Hikers Guide to the Galaxy, The Hobbit og Sherlock Holmes) som Rembrandt. Filmen låner lyset og teksturen fra mestermalerens egne malerier, i det som både er et spennende mysterium og en studie av malerens karkter.

Vi gjør oppmerksom på at Klassikerseriens visninger denne høsten finner sted på Nedre Jønholt gård. Nightwatching vises tirsdag 16. september kl. 19:30. Visningen er gratis og åpen for alle.

Med kollektivutstillingen In Spe, har Kunsthall Grenland samlet elleve av Europas mest innovative kunstnere som arbeider med porselen. Utstillingen viser en kontinuerlig utforskning av materialet og diskuterer samtidig porselenets kulturelle kontekst.

In Spe reflekterer og representerer noe av det mangfoldet som finnes i samtidskunsten, der fellesnevneren er leire og porselen. De inviterte kunstnerne har fått anledning til å invitere med seg hver sin yngre kunstner – noe som også bidrar til faglig utveksling. Til utstillingen er det produsert en katalog, der utstillerne har besvart spørsmålet om materialets betydning i arbeidene. Gjennom disse svarene gis publikum et glimt av kunstnernes prosess og tilblivelsen av verket.

Porsgrunn Kunstforening har lenge hatt fokus på porselenskunst og – kunstnere, og har samarbeidet med Porsgrunds Porselænsfabrik, Porselensbiennalen og Porsgrunn kommune om utstillinger, workshops og utsmykkingsprosjekter. Fra 2014 vil Kunsthall Grenland videreføre og bidra til ytterligere å styrke denne satsingen, ved årlig å arrangere en større utstilling i sommerperioden som viser porselenets potens og posisjon i samtidskunsten.

Deltagende kunstnere på IN SPE er Wayne Fischer (F), Marit Kathriner (F), Akashi Murakami (F), Christina Schou Christensen (DK), Hanne Mago Wiklund (S), Helene Kortner (N), Anita Hanch-Hansen (N), Pernille Pontoppidan Pedersen (DK), Sara Møller (S), Maria Boij (S) og Hedvig Winge (N).

Kuratorteam: Irene Nordli, Toril Redalen og Catrine Orr Danielsen.

Utstillingen åpner lørdag 21. juni, og står til 14. september.

Utstillingsfoto: Stina Glømmi

I forbindelse med PIT og teaterfestivaluka, inviterer Kunsthall Grenland til åpen utstilling og fest fredag 13. juni.

Alle som vil kan her stille ut i kunsthallen. Hver kunstner kan stille ut ett kunstverk, og det er ingen begrensninger hva gjelder materiale og uttrykksform.

Ta kontakt med kunsthallen om evt. ytterligere informasjon: andreas@kunsthallgrenland.no

Montering: Kunstneren må selv montere i løpet av torsdag 12.06 mellom kl. 12:00 og 18:00.
Åpningsfest: For alle utstillere og publikum fredag 13.06 kl. 18:00
Avsluttning: Søndag 15.06 kl. 18:00. Alle utstilte verk monteres ned og hentes av kunstneres selv.

NB: Kunsthall Grenland tar ikke ansvar for kunstverk som ikke hentes av kunstneren selv, etter endt utstilling. Oppbevaring av kunstverk skal kun skje etter avtale med Kunsthallen.

Vårens siste visning i Klassikerserien er Louis Malles spillefilm, Le Feu Follet fra 1963. Filmen er basert på en roman med samme tittel av Pierre Drieu La Rochelle, som forøvrig Joakim Triers film Oslo, 31. august også er basert på.

Alain Leroy, en alkoholiker reiser fra en rehabiliteringsklinikk der han behandles for depresjoner. Han har bestemt seg for å avslutte livet, men vil først besøke sine venner i Paris en siste gang, for å forsøke å finne en grunn til å leve.

Filmen vises på Pohlmanns Matbar tirsdag 6. mai kl. 19:30. Visningen er gratis.

Gruppeutstillingen This Years’ Model tar utgangspunkt i modellbasert samtidskunst. Utstillingen viser denne trenden i nordisk sammenheng, med et utvalg av 14 kunstnere fra Finland og Norge.

Begrepet modell kan gi umiddelbare assosiasjoner til moteverdenen, eller til prototyper i industriell sammenheng. Innenfor kunstfeltet beskriver modellen gjerne et forstadium, en skisse eller maquette til det ferdige verket. På samme tid er modellen utgangspunktet for en retning med dype røtter i kunsthistorie, folklore og populærkultur. Modellbasert kunst eller modellisme handler generellt om å formidle en transformert virkelighet.

Innenfor denne grenen av samtidskunsten kan utgangspunktet være en tredimensjonal form, gjerne med et uhøytidelig uttrykk og materialvalg. Retningen kan relateres til filmsettets rekvisitter, leker, industriens prototyper og folkekunst utført i treskjæring og pappmache. Skulpturene eller modellene blir ofte benyttet som forelegg i en videre prosess, som fotografi, datagrafikk, video eller maleri.

Utstillingen viser hvordan modellismen idag har fått fornyet aktualitet i Norden, bl.a. fordi håndverk og figurasjon har smeltet sammen med konseptuelle strømninger på 2000-tallet. This Years’ Model inviterer til nye tolkninger av begrepet modell, både i tradisjonell og oppdatert forstand.

Kunstnere:
Oscar Askelien (no)
Siri Berqvam (no)
Vanna Bowles (no)
Åsil Bøthun (no)
Astrid Findreng (no)
Gisle Harr (no)
Ola Jonsrud (no)
Inga S. Søreide (no)
Antti Oikarinen (fi)
Vesa-Pekka Rannikko (fi)
Pasi Rauhala (fi)
Kimmo Schröderus (fi)
Noora Schröderus (fi)
Petri Eskelinen (fi)

This Years’ Model vises i 2015 i Forum Box, Helsinki.
Kuratorer: Daniel Østvold og Nina Toppila

Her er en presentasjon av Vesa-Pekka Rannikkos arbeid: