Klassikerserien: F for Fake
Løgn og bedrag. I Orson Welles’ dokumentarfilm F for Fake (1975) tar den legendariske regissøren for seg et av de mest kjærkomne temaene i sin karriere – den uklare grensen mellom sannhet og løgn, mellom virkelighet og illusjon. Gjennom å granske portrettet av den verdenskjente kunst-forfalskeren Elmyr de Hory og hans like upålitelige biograf Clifford Irwing, beveger Welles seg ut på en reise i kunsten (og filmkunsten) som avslører men også tildekker forfalskninger, forfalskere og de falske. Denne siste filmen av Welles er Ikke en av hans mest kjente, men F for Fake er likefullt en av hans mer sjarmerende og oppfinnsomme leker med en annet tematikk Welles alltid vendte tilbake til – filmens tvetydige rolle som fortellermedium.
Filmen vises på Pohlmanns Matbar (Nordentorget, Porsgrunn), tirsdag 4. februar kl. 19:30. Gratis inngang.
Johannes Høie / Filippa Barkman
Kunsthall Grenland åpner utstillingsåret 2014 med Filippa Barkman og Johannes Høie, fra henholdsvis Stockholm og Seljord. Duoen arbeider med tegning, grafikk, installasjoner/ skulpturer og publikasjoner av artists books. Tegningene befinner seg i et figurativt landskap, med en fascinasjon for historie og mytologi, gjerne behandlet med en mørk undertone.
I utstillingen Versus møter vi et solid antall tegninger, i tillegg til Barkmans skulpturer og et større veggmaleri av Høie. Arbeidene vil stå visuelt og tematisk i dialog til hverandre. Utrykksmessig tar utstillingen form fra det myldrende og frodige til det mer samlede og konsentrerte.
Filippa Barkmans tegninger og skulpturer henter sin kraft i skjæringspunktet mellom hendelser og tilstander. De surreelle tegningene tar for seg tema som identitet, forgjengelighet og relasjoner. Arbeidene har innslag av mytologiske elementer, og karakterene fungerer som metaforer for emosjonelle tilstander, ulike sinnstilstander i et grenseland mellom smerte og nytelse. Dette danner en personlig mytologi med subtile symboler og et underliggende mørke hvor inspirasjonen suger næring fra vagt kjente scenarier.
Johannes Høie henter inspirasjon til sitt billedspråk fra kunsthistorien, både den eldre, nyere og samtidige. Han finner tangeringspunkter i ikonografi og visuelle koder, mellom og på tvers av historie og tradisjoner. Temaene slekter til den gammeltestamentlige undergangstematikken som vi også finner i senmiddelalder og nordlig renessanse. Fremstillinger av samfunn i balansegangen mellom overlevelse og kollaps danner et bakteppe for finurlige narrativer hvor sammenhenger og motsetninger trer frem.
Kunstnerne har deltatt ved en rekke utstillinger i inn og utland samt diverse arbeidsopphold og residencies, deriblant OCA`s residency ordning i Berlin. Høie har nylig avsluttet et utsmykkingsoppdrag, i Skagerak Energis nybygg i Porsgrunn. Barkman avslutter i disse dager et postgraduate project ved The Royal Institute of Art i Stockholm.
Les mer om utstillingen i disse avisoppslagene
PINK TWINS
Pink Twins er en duo bestående av brødrene Juha and Vesa Vehviläinen, som siden 1997 har opptrådt med sin live miks av visuell projisert bildekunst og elektronisk musikk. Duoen har opptrådt over hele verden, på festivaler og i gallerisettinger. Musikken er basert på improvisert prosessering av konkret lyd, støy og musikalske fragmenter. Denne trigger bilder og visuelle mønstre som skaper
hyperaktive og stadig endrede projeksjoner med ekstremt detaljerte opplevelser av tid og rom.
Konserten avholdes i Ælvespeilets lillesal, lørdag 7. desember kl. 21:00. Konserten har gratis inngang.
Teknisk arrangør: SLAGG
CUMULUS OLYMPIA
Våren 2012 reiste en liten delegasjon fra Grenland til Helsinki, for å møte finske kunstnere. Dagene i Helsinki resulterte i utstillingsprosjektet CUMULUS OLYMPIA - et mixed-media prosjekt som inkluderer så vel skultpurer, installasjonsverk, video og konserter. Fra et norsk ståsted kan det virke som om den finske kunstscenen har ekspandert fra utkant til sentrum. De siste 25 år har finske kunstnere blitt lansert internasjonalt i en mye større skale enn hva gjelder for andre nordiske land. Kunsthall Grenland er stolte over med denne utstillingen å kunne presentere kunstnere som Ars Fennica-vinneren Anssi Kasitonni, eletronica-duoen Pink Twins og et stort utvalg unge finske videokunstnere for føste gang for et norsk publikum.
Anssi Kasitonni er en ung kunstner med mange talenter som arbeider med så vel skulptur som video og animasjon. Hans arbeidsmetoder og materiale varierer fra verk til verk. Som råmaterial bruker han like gjerne gjenstander han finner i søppelcontainere som det man får kjøpt i butikken. Arbeidenes røffe uttrykk og gjennomførte klønethet, understreker hans forhold til motiv og til materialbruk. Sentralt i Kasitonnis verk er koplingen til populærkultur. Særlig finner han inspirasjon i barndommen på 1980-tallet og da i sær den amerikanske TV-kulturen. Action- filmenes verden forenes i hans skulpturer og animasjoner.
I arbeidene til Kasitonni er mange av figurene ute på eventyr; Romvesenet ALF, Darth Vader fra Stjernekrigene og Easy Riders parhest. Kunstneren viser oss de ukjente sidene ved de kjente og for mange kjære barndomsheltene. I sentrum for Kasitonni står håndverket og gleden knyttet til det å skape spontant. Den tilsynelatende letthet som preger verkene, skjuler en arbeidskrevende tilvirkningsprosess.
Pink Twins er en duo bestående av brødrene Juha and Vesa Vehviläinen, som siden 1997 har opptrådt med sin live miks av visuell projisert bildekunst og elektronisk musikk. Duoen har opptrådt over hele verden, på festivaler og i gallerisettinger. Musikken er basert på improvisert prosessering av konkret lyd, støy og musikalske fragmenter. Denne trigger bilder og visuelle mønstre som skaper hyperaktive og stadig endrede projeksjoner med ekstremt detaljerte opplevelser av tid og rom.
Finsk video- og media kunst har siden slutten av 1980-tallet markert seg som en av de mest innovative bevegelsene innenfor sjangeren internasjonalt. Video- og media kunst har en høy status i Finland, mer så enn i de andre nordiske landene, og dette reflekteres i et høyt kunstnerisk nivå. I denne delen av utstillingen fokuserer vi særlig på yngre kunstnere og nye verk, for å vise den store bredden i den kunstneriske virksomheten. Mange av arbeidene er tidligere ikke vist utenfor Finland. Kunstnerne som presenteres er Hannaleena Heiska, Jani Rusica, Elena Näsänen, Henna-Riikka Halonen, Jan Ijäs, kollektivet IC-98, Martta Tuomaala og Mikko Keskiivari, Sami Sänpäkkilä og Pilvi Takala.
Kuratorer: Laura Köönikkä og Tom Hovinbøle
Kommende utstillinger & arrangement
Invitasjon til vernissage?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta invitasjon til utstillingsåpninger og få siste nytt fra oss!
Konsert: Anssi 8000 + Maria Stereo
Velkommen til vorspiel til lørdagens utstillingsåpning av Cumulus Olympia på Kunsthall Grenland.
Fredag kl. 19:00 på Pohlmanns Matbar blir det konsert med freidig rock fra de finske skoger, med vår hovedutstiller, Anssi Kasitonni og Maria Stereo på scenen.
Kanskje det mest originale ekteparet i dagens rockemusikk. Fra Sahalahti, en knøttliten landsby dypt inne i de finske skoger, kommer Anssi 8000 & Maria Stereo. Her lever de, her lager de musikk når de ikke lager kunst. Mon tro det er trærne som gir musikken sine tidløse kvaliteter. Straight rock’n’roll. Ikke noe av hipstertrendene som kveler rocken andre steder. Ingen påtatte retrofakter. Korte og enkle låter, heftig og svingbart. Herlig skjevt og forfriskende annerledes. Med en klassisk sans for melodier og catchy dynamikk. Og forbløffende mange instrumenter og mye lyd fra bare to mennesker – de synger, spiller gitar og bass, orgel, trommer og perkusjon samtidig – som lager musikk sammen.
Konserten har gratis inngang. (Aldersgrense 18 år).
Arrangør: SLAGG og Kunsthall Grenland, i samarbeid med Grenland Jazzforum.
Chris Erichsen: Repress
REPRESS er en kortfilmsuite i 7 deler, skapt i etterdønningene av 22. juli 2011. En ordløs beretning fra ulike arenaer i et moderne bylandskap.
Det handler om møter som ikke fant sted, ord som ikke ble sagt, beskjeder som ikke kom fram. Det handler om skillet mellom vest og øst, oss og dem, mann og kvinne, individ og masse.
”Bildene konkluderer ikke, men de munner ut i tanker om at vi er sammen om alt, men opplever dette alt ganske ulikt.”
– Einar Guldvog Stålesen, Mørkets Opplevelser, NRK P2
Chris Erichsen er musiker, scenekunstner, skribent og filmskaper. Han debuterte med kortfilmen ”Eg ser deg Eg ser deg” på Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2008, hvor han vant NRK P3/ Filmpolitiets pris. Som musiker har han spilt i bl.a. The Aller Værste! og Ratataboo og lagd både teater- og filmmusikk.
REPRESS
Manus og regi: Chris Erichsen
Produsent: Ketil Kern/Kern Film & Video
Med: Anette Röde Hagnell, Håkan Islinger, Maya Vorland, Daniel Krister, Ansar Mahmood m.fl.
Foto: Pål Bugge Haagenrud, Hans Erik Lindbom
Lyd: Geir Bremer Øvrebø, Chris Erichsen
Klipp: Chris Erichsen, Ketil Kern
Visuellt etterarbeid: Matt Willis Jones
Spilletid: 18:50
REPRESS vises lørdag 2. november i forbindelse med Kulturnatta i
Porsgrunn
Filmen vises kontinuerlig mellom kl. 12:00 og kl. 21:00
Gratis inngang
Lene Berg: Kopfkino
Tittelen på Lene Bergs film, Kopfkino (2012), betyr direkte oversatt rett og slett hodefilm eller film for hodet. Filmen har et uvanlig utvalg karakterer: 8 kvinner som alle lever av å på forskjellige måter tilfredsstille sine klienters seksuelle fantasier.
Kvinnene sitter langs et bord, som i et klassisk tablå-maleri, utkledd som de kvinnelige klisjeer de blir bedt om å opptre som for sine klienter: En skolepike, en sirkusdirektør, en general, en prinsesse…
Kvinnene utveksler historier om sine erfaringer og opplevelser mens kameraet sakte glir frem og tilbake langs bordet, uten noe forsøk fra kunstneren på å kutte i eller blande seg inn i samtalen. Selv om historiene er ekte er settingen iscenesatt, i et møte som peker mot en verden både fylt av ønskedrømmer, fantasier og illusjoner.
Lene Berg studerte film ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Hun hadde sitt gjennombrudd som filmskaper på slutten av 1990-tallet. Arbeidene hennes er bla. vist ved Whitechapel Gallery i Londo), Art in General i New York og Midway Contemporary Art i Minneapolis. Berg har også deltatt ved Sydney-biennalen, Contour Mechelen og Manifesta 8.
Du kan lese et intervju med Lene Berg om Kopfkino i Kunstkritikk ved å klikke her
Oddvar Einarson
Den 10. oktober kommer filmskaper Oddvar Einarson til Porsgrunn for å samtale med Tom Hovinbøle om sitt arbeid som filmskaper. Einarsson er en av våre mest markante regissører, og hadde sitt store gjennombrudd med filmen “X” i 1986. Forut for det gjorde han en rekke kortfilmer, i ettertid flere spilefilmer og dokumentarer. Filmen “X” vises etter samtalen.
Merk at regissørmøtet finner sted på Pohlmanns Mat og vinbar (Nordentorget). Samtale kl. 19:00, filmvisning ca. 19:30. Visningen er gratis.
I Prosjektrommet viser Kunsthall Grenland kortfilmer og utdrag av Oddvar Einarsons dokumentarfilmer i perioden 10. – 30. oktober.
Dette filmprogrammet med utdrag og kortfilmer fra Oddvar Einarsons mangeslungne karriere, er en reise fra røffhetens estetikk til leken minimalisme og eksperimentell dramaturgi. Her vises også noen helt nye filmfunn fra Einarsons produksjon fra 1973 og 1984.
Hele programmets varighet er ca. 1 time.
Odyssè 68 (1968)
En ung manns reise fra landet – til storbyen – hvor han suges inn i byens kaos før han formelig blir spyttet ut. Denne filmen er inspirert av New American Cinema og går helt egne veier i å fortelle en historie gjennom en rått tilhogget montasje i 35mm cinemascope.
Kampen om Mardøla (1970-72)
» Ny var også filmens form. Rytmen var mer oppdrevet enn noensinne tidligere i norsk dokumentarfilmsammenheng, og den dårlige økonomien og teknologien ble gjort om til noe nyskapende. Stilen formidlet dermed på en spennende måte aksjonens intensitet, nervøsitet og betydningsfullhet gjennom et rått tilhogd og uskjønt stiluttrykk.» – Gunnar Iversen, Virkelighetsbilder – Norsk dokumentarfilm gjennom hundre år. (Universitetsforlaget)
Åkeren oldefar ryddet (1971)
Denne filmen var ment som en demonstrasjon av filmskaperen i arbeid, og samtidig et bilde på en filmskaper som hadde havnet på feil klode. Filmen er også et lite eksempel på hvordan filmen kan trylle med virkeligheten, plutselig ligger stortinget i enden av åkeren. Denne filmen vises for første gang siden 1971, etter at den i 1972 ble ofret som materiale til en tv produksjon.
Om filmen i Norge (1973)
Utdrag fra en produksjon laget for Flimra NRK. Her får vi se et filmdokument som vises for første gang siden 1973. Et meget spesielt og avslørende møte med datidens norske filmbransje. Den inneholder møter med sentrale norske filmfolk – og noen faktiske standpunkt, i 1972.
Prognose Innerdalen (1980)
Etter å ha fulgt Innerdalsaksjonen i to år, kom denne filmen på kino i 1980 – langt roligere i form og uttrykk enn den eksplosive Mardølafilmen. Nå har røffhetens estetikk blitt erstattet med en klarere dialektisk montasje hvor naturen, protestene og den omfattende utbyggingen av Innerdalen er viktige elementer. Et nærgående bilde av norges til nå mest omfattende neddemmingsprosjekt.
Barnas filmøye (1981 – 83)
Barnas Filmøye var et prosjekt som skulle spre filmforståelse ved å fortelle historier helt enkelt, og kun ved hjelp av filmens grammatikk. Herfra vises Familiebildet og Trafikkbildet. Når Familiebildet vant den norske kortfilmfestivalens pris 1983, hvor også Trafikkbildet fikk hederlig omtale, var det nettopp viljen til å fortelle enkelt og tydelig med filmens språk, som ble fremhevet av juryen. Filmen vant Den Norske kortfilmfestivalens hovedpris 1983.
En ny oppstart – 4 januar 1984 (1984)
Dokumentarfilm basert på gamle 16mm opptak fra en tv monitor. Her er det en historie som fortelles fra tapte videoopptak som i sin tid ble registret på film! En dokumentasjon av en tydelig og i denne sammenheng en skjellsettende hendelse. Denne filmen ble digitalisert fra en gjenfunnet filmrull og er ferdigstilt til denne visningen. Dette er samtidig den riktige introduksjon til spillefilmen «X».
Lek med dramaturgi – 1 – 2 og 3
Tre korte studier fra spillefilmen «X» (1986), som viser lek med dramaturgien under vignettene filmstrofer, fem minutters inntreden og rekvisitten. Disse bitene tåler godt å stå alene, og de får en helt ny betydning når de vises løsrevet fra filmen. Disse klippene er interessante kommentarer til den klassiske filmdramaturgi, og viser nye forslag til løsninger av gamle problemer.
Det vil i tillegg også komme klipp fra Oddvar Einarsons senere arbeider, bla. et lite oppsummerende program med en film fra et nært foregående arbeid og et innblikk i et nytt prosjekt som er under arbeid i 2013.
FOO
Utstillingen "Foo" viser wearables. Wearables er kunstverk man kler seg i eller bærer med seg. Arbeidene som vises under "Foo" har flere fellestrekk. Det at verkene er produsert ved hjelp av relativt ny teknologi er nok åpenbart, men ikke det mest vesentlige.
Hvis du ser forbi dette åpenbare oppdager du kanskje at kunstnerne tematiserer problemstillinger som har vært med oss veldig lenge. Det dreier seg om menneskets forhold til seg selv og sine omgivelser.
Det nye ligger i at både mennesket og menneskets omgivelser forandrer seg raskere og mer dramatisk som følge av en teknisk utvikling. Det s tiller krav til oss om å også utvikle vår tenkning med større entusiasme.
Kunstnerne som deltar på Foo har en teknologisk plattform. Neppe som et valg, snarere som en situasjon som var gitt på forhånd.
Sputniko! er japanskfødt kunstner og interaksjonsdesigner. Hun utforsker skjæringspunkter mellom teknologi, feminisme og popkultur. Arbeidene er kritiske spekulasjoner om mulige fremtidsscenarier for mennesket og teknologien. Under Foo skal Sputniko! vise tre arbeider: The Menstruation Machine, Crowbot Jenny og Nanohana Heels.
Marc Owens er engelsk designer. Han arbeider med kritiske designprosjekter knyttet til blant annet konvergens mellom reelle og virtuelle rom. Owens viser The Avatar Suit.
Laura Beloff er finsk kunstner. Hun tematiserer menneskets og menneskekroppens tilknytning til omgivelsene i en situasjon der disse koblingene i stadig sterkere grad er teknologisk medierte. Arbeidene finner ofte form som snedige bærbare installasjoner. Laura Beloff viser tre arbeider: A Unit, Appendix og Evidence.
Kurator: Atle Barcley
Avatar Suit er utlånt fra Design Products Collection, Royal College of Art.
Kommende utstillinger & arrangement
Invitasjon til vernissage?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta invitasjon til utstillingsåpninger og få siste nytt fra oss!
Jørgen Leth: Det perfekte menneske
Det perfekte menneske (1967) av den danske filmskaperen Jørgen Leth, er et ikonisk verk i nordisk filmhistorie. I en absurdistisk filmlek, i form av en slags antropologisk undersøkelse, bes tilskueren betrakte filmens perfekte mennesker – en mann, en kvinne – mens de utfører hverdagslige gjøremål. Vi ser på dem barbere seg, legge makeup, spise, falle om på gulvet, danse.Men hvem er egentlig de perfekte menneskene i filmen? hva tenker de? hva føler de?Og hvorfor er lykken så lunefull?
Filmen er på ett nivå svært enkel. Fragmentariske scener, ingen direkte handling, korte og poengterte beskrivelser av en fortellerstemme som aldri gir mer oss enn et riss i den perfekte overflaten. To mennesker i et sterilt, hvitt rom med minimalt med rekvisitter. En stol, et bord, en barberhøvel, makeup. Fokus ligger på de perfekte. Som blir like mye perfekte objekter som perfekte individer.
På et dypere plan handler filmen, i følge filmskaperen selv, om «Et smukt ungt par fungerer som demonstrationsobjekter. Vi skal se, hvordan et menneske bliver til i kraft af de roller, der tildeles det. Vi skal se, hvordan et menneske bliver dygtigere til at leve. Det hele foregår i et lyst demonstrationslokale med dissektionsbelysning. Filmen er et dokument – eller et metadokument – over livet i Danmark anno 1967. Den vil vise modellen Det PerfekteMenneske, skabt på vore ønskeforestillinger, som de er udtrykt på forskellig vis i vor hverdag, og denne model er efter min mening mere repræsentativ for fremadpegende tendenser i samfundet, end selv den mest nøgterne sociologiske rapport om livet i Danmark.»
Filmen ble kjent for et nytt publikum da Lars von Trier i filmen De fem benspænd (2003) utfordret sin gamle læremester til å rekonstruere filmen på nytt, fem ganger med fem ulike begrensninger.
Filmen vises daglig i Prosjektrommet, i kunsthallens åpningstider.