POP COWBOY 1994 -2024
Nils Erichsen Martin
Kunsthall Grenland har den store gleden av å invitere til åpning av jubileumsutstillingen POP COWBOY av Nils Erichsen Martin. Åpningen markerer at det er 30 år siden Nils Erichsen Martin gikk ut fra SHKS med hovedfag i keramikk (1994).
Nils Erichsen Martin er en sjelden svale i norsk og nordisk samtidskeramikk. Hans keramiske skulpturer har et helt eget formspråk, ulik alle andre kunstnere i norsk kontekst. Et hovedgrep i møte med kunsten hans er blandingen av ulike teknikker og medier, en lek og miks av kubistisk inspirert tegning, pop art maleri på keramiske vegg objekter samt frittstående skulpturer.
I sine tidlige ungdomsår fikk Nils Erichsen Martin undervisning i klassisk kunst, både tegning, maleri og skulptur. Som student på 1980 tallet , ble interessen for leire etablert for fullt i en utvikling vekk fra det figurative. Formularet som han etablerte på denne tiden har han holdt fast på frem til i dag, vegghengte relieffer med tegning og 2 dimensjonalt maleri, en god porsjon optisk forvrengning og klare referanser til kubister som Piccasso og Ferdinand Léger. I den senere tid har arbeidene til Nils Erichsen Martin økt i størrelse og fremstår oftere som frittstående skulpturer på gulv eller podier. Arbeidene til Nils Erichsen Martin skiller seg fra flertallet samtidskeramikere i tradisjonen etter Peter Volkous, gjennom sitt fokus på feilfrie detaljer, glatte overflater, nesten på grensen til det upersonlige. Bak dette nesten industrielle uttrykket ligger en utforskning av nærmere 30 år med populær og urban subkultur, kanalisert gjennom mote, gatekunst, kampsport, punk og skating.
Nils Erichsen Martin (f. 1969) bor og arbeider i Oslo. Han har en Master fra Kunsthøyskolen i Oslo, avdeling keramikk. Hans arbeider er kjøpt inn av flere store museer i Norge og Norden. Han har hatt en rekke store separatutstillinger i Norge og deltatt på flere store mønstringer i Danmark, Kina og USA. For tiden har han 10 årig kunstnerstipend. Våren og høsten 2023 arbeidet han frem flere nye skulpturer til utstillingen på verksted 1400° i Porsgrunn.
Utstillingen er støttet av:
Nils Erichsen Martin –
dyp og overfladisk
POPkeramikk
Av: André Gali
Nils Erichsen Martin (f.1969) har de siste 30 årene etablert seg som keramiker, tegner og maler med et stramt figurativt formspråk som peker mot popkunstens karikerte figurer og motiver. Formmessig kan tegningene gi assosiasjoner til kubismen, særlig Fernand Légers egenartede variant – tubismen (som i det engelske ordet for rør), samtidig som de gir en følelse av enkel dataassistert konstruksjon1.
De keramiske arbeidene hans er ofte vegghengte relieffer eller frittstående skulpturer som har funnet seg en litt uavklart plass mellom det to-dimensjonale og det tre-dimensjonale. I arbeidene kombinerer han ofte tegninger og malerier med form som ser støpt og masseprodusert ut. Motivene kan være tilforlatelige, en som spiller gitar, en som skater, noen som sykler, bokser eller spiller biljard. Hverdagslige og «lette» motiver fra ting han ser rundt seg i verden eller på Youtube. Ofte kan det være et underlag av humor i motivene, lek med keramikkfaget og referanser til egne verk. Paletten varierer fra gråtoner til lystige og sterke farger som gul, orange og lilla. Forholdet mellom de keramiske formene og tegningene kan i noen arbeider virke tilfeldige og minne om collager. Verkene oppleves likevel stilsikre og presise med en tydelig visuell signatur.
Martin har vist kunsten sin på toneangivende arenaer for billedkunst og kunsthåndverk, som Kunstnerforbundet, Årsutstillingen, Tendenser og Galleri Format. Han har stilt ut internasjonalt blant annet i London, New York og Beijing. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, KODE og andre anerkjente museer og samlinger for kunst og kunsthåndverk, men han er nok en keramiker som ikke så lett lar seg plassere innenfor de vanlige begrepene og samtalene som samtidskeramikken i Norge og internasjonalt har dreid seg rundt.
Fra materialitet til konsept
Som student på Statens Håndverks og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo på det ironiske, konseptuelle og grenseoverskridende 1990-tallet ville han kanskje markere avstand til det samtidige kunsthåndverkets tilblivelseshistorie; fra etableringen av Norske kunsthåndverkere på midten av 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet, da en mer konseptuell vending og en ny generasjon keramikere fikk fotfeste. Litt forenklet kan vi si samtidskeramikken i etterkrigstiden etablerte seg som en kunstart og løsrev seg fra brukskunstens domene, og at en generasjon med toneangivende kunstnere med blant annet Marit Tingleff, Yngvild Fagerheim og Torbjørn Kvasbø i spissen og der håndverk, materialitet, eksperimentering med form, brenning, glasurer - og utforskning av filosofiske og politiske problemstillinger - formet idéen om hva kunsthåndverk og keramikk kunne og skulle være.
Selv om mye keramikk på 1970 og 80-tallet også var gjenstand for bruk; som tallerkener, kopper, vaser med mer, skilte det seg fra Scandinavian Design og brukskunsten med at vekten var på hver tings egenart og at verdien ikke lå i funksjonaliteten, men i det kunstneriske uttrykket. Det ble eksperimentert med materialer, glasurer, teksturer, farger og brenneteknikker slik at uttrykket ble organisk og fikk frem materialets kvaliteter.
Mens brukskunsten hadde løftet opp dogmet om at form følger funksjon, gikk kunsthåndverkerne langt i å etablere et eget paradigme som ville inn i materialenes irrganger for å skape estetiske uttrykk man ikke hadde sett før. Det var gallerirommet, verkstedsutsalg og kunstindustrimuseene som var rammen disse kunstnerne ønsket å jobbe innenfor, ikke butikken. Både verkstedsprosessen, det at man jobbet tett på materialet og formet det direkte, og at gjenstanden ble regnet som kunst og ikke vare, var viktig. Hos flere kunstnere ble det skulpturelle vektlagt og mange jobbet – og jobber – med store volumer.
(Les resten av teksten til André Gali i utstillingskatalogen.)
Foto i toppen av siden: Aliona Pazdniakova
ARKANUM – Irene Nordli
Kunsthall Grenland åpner i januar 2024 separatutstilling med Irene Nordli. Utstillingen med tittelen ARKANUM er Nordlis mest omfattende utstilling så langt, og vil være utformet som en stor installasjon i rommet, en kontemplativ oase med muligheter for sanselige opplevelser.
Nordli har fra 1996 et spesielt forhold til Porsgrunn, da hun hadde et arbeidsopphold på Porsgrunds Porselænsfabrik, som en vesentlig del av sin Master ved Kunsthøyskolen i Bergen. Fra 2005 til 2020 har flere samarbeidsprosjekter blitt til mellom Nordli og kunsthallen, i form av utstillinger, workshops og arbeids opphold.
Fra 1996 har porselensleire vært Nordli sitt viktigste materiale. Hun følger og fornyer materialets historie og lager sine egne bruddstykker av fortellinger. Nordli sin fasinasjon for materialet porselen og porselensfiguren/figurinen i særdeleshet, fungerer som en rød tråd i en lang praksis. I et rikt historisk materiale, finner Nordli utgangspunktet for sine ulike kunstneriske prosjekter. Kunstnerens keramiske praksis omhandler ofte den menneskelige figuren, som danner selve grunnlaget for materiell og konseptuell eksperimentering og som utfordrer tradisjonelle forestillinger om kroppen og selvet.
For kunstneren finnes det ikke noe bedre materiale til å fange menneskekroppen og bevegelser enn materiale leire. Leira er formbar og spesielt egnet til å spille inn, samt avsløre egne bevegelser, enten fysiske, psykologiske eller politiske. Selv har Irene Nordli formulert følgende; « Mine arbeider gjenspeiler skjønnheten og kaoset vi opplever i verden og mine arbeider vitner om mine personlige erfaringer og følelser. I mine arbeider så søker jeg etter en dypere forklaring av virkeligheten og jeg forsøker å lage forbindelser til våre menneskelige opplevelser».
Irene Nordli (1967) er regnet som en av de mest sentrale kunstnerne på den nordiske keramikkscenen. Hun er utdannet ved KHIB i Bergen og hatt professorstilling ved KHIO. Nordli kan vise til en rekke utstillinger i inn og utland, Bomuldsfabriken Kunsthall, KODE, Galleri F15, Beijing Art Fair, SOFA i Chicago. En viktig del av Nordli sitt kunstnerskap er å utvikle kunst i offentlig rom, som ved Asker Kulturhus, Lillestrøm sentrum, Halden fengsel, Mesterfjellet skole og Bodø VGS. Arbeidene hennes finnes i samlinger som Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KODE og Sørlandets Kunstmuseum. I 2017 mottok Nordli Kunsthåndverksprisen fra BKH.
Anmeldelse av utstillingen - kunstavisen.no
Arkanum kan forklares som en dyp
hemmelighet eller mysterium. Begrepet har historiske røtter og ofte vært knyttet til magiske tradisjoner, alkymi og mystikk som noe skjult eller uforklarlig.
Her.
Her i utstillingen er beholderne, stubbene, røttene, platene faktiske beholdere, stubber, røtter og plater. Men de er også kropper, hus, skog og steder. De er situasjoner. Situasjoner som forsynes med din kropp, ditt hus, din skog og ditt sted når du går inn i rommet. Når Irene bygger beholdere arbeider hun på innsiden og utsiden samtidig. Rent fysisk der hun bygger og bearbeider en beholder sin utside og innside. Hun kapsler et tomrom. Hun fyller rommet.
Samtidig handler det her også hvert minutt av en ytre prosess om å realisere en indre fantasi, å tilsynegjøre litt av seg selv gjennom materialene.
Vi keramikere arbeider ulikt med en arvet tradisjon, teknisk kunnskap vi har lært fra andre eller oss selv. Kunnskap vi har søkt etter, erfaringer vi har fått. Som kunstnere deler vi at en eller annen gang i skapelsesprosessen må vi gi slipp. Irene sier: «Det å lage beholderne er som en oppdagelse. Jeg vet ikke på forhånd hvor den vil ta meg hen. I hver og en av dem så legger jeg inn bevegelser, rytmer, farger og spor som brennes fast og blir bestandige. Disse beholderne har sine egen logikk, og målet er at de på en måte skal bygge seg selv.»
Jeg har tenkt litt på det.
I arbeidet med kunsten er det intuitive en slags egen usynlig kraft. Kan intuisjon være et slags arkanum? Den franske filosofen Henri Bergson (1859-1941) var kjent for sitt arbeid innen livsfilosofi og vitalisme. Han fokuserte på tiden som et sentralt begrep og hvordan den er opplevd i våre indre liv. Bergson introduserte begrepet intuisjon som en form for ikke-rasjonell erkjennelse, og han argumenterte for eksistensen av en vital livskraft kalt élan vital som styrer utviklingen av livets orden. Han mente kunst kunne gi innsikt i de dypere lagene av virkeligheten.
Både intuisjon og arkanum har røtter i det skjulte, det dype og det uforklarlige. Jeg kan se disse to begrepene knyttes sammen gjennom en form for dyptgripende kunnskap som går utover vår begripelse. Intuisjon er en umiddelbar forståelse for noe, en følelse eller innsikt som ikke er basert på logikk eller analyse. Arkanum refererer til en slags skjult eller hemmelig kunnskap, i alkymien beskrives denne viten som forståelsen for en slags universal essens som utvinnes i en søken etter svar. I denne utstillingen opplever jeg både intuisjon og arkanum å være noe som tangerer en dypere forståelse eller innsikt som går utover det som kan uttrykkes direkte. Begrepene antyder begge tilgang til en form for visdom som ikke er lett tilgjengelig for den rådende tanken, og antyder at forstand eller sannhet kan finnes i det skjulte.
Her.
I måten Irene arbeider på og i det hun lager ser jeg intuisjonen leder inn, utforsker det skjulte, det iboende uforklarlige og det åpenbare. I henne selv, i materialet men også en større uanskuelig verden hun er en del av.
Og akkurat nå står verden i brann.
Det har den gjort lenge, men nå er den midt i stua. Menneskene rundt bålet. De som lever og bor i rommene uten vegger. Brenner, spiser det de finner. Der. Der tiden stilles tilbake i sanntid. I utstillingen Arkanum har Irene Nordli bygget et eget samfunn. Hun sier:
«I beholderen finnes også tomrommet. Hulrom som også menneskekroppen har. Et hulrom der mennesker man har mistet fortsatt puster.» I kunsthallen er det som om deler av veggene er løse. Store porselensplater henger på veggene. Det kan det virke som om de speiler det som skjer i rommet.
Rommet med beholderne, stubbene, røttene og platene.
Rommet med kroppene, husene, skogene og stedene.
Tekst: Toril Redalen
Link til Irene Nordlis nettside
Utstillingen er støttet av
Velkommen til Finissage av Irene Nordlis utstilling Arkanum, lørdag 16.03 kl 14-16 i kunsthallen.
Enkel bevertning!
STYKKER FOR LEIRE
STYKKER FOR LEIRE er en prosjektidé og et konsept utviklet av Toril Redalen gjennom flere år. På workshopen vil deltagerne bruke materialet leire for å undersøke Fluxus som tenkning (metode/mentalitet).
Det kollektive og det sosiale stod sterkt i Fluxus-nettverket, der retningen fikk ulik feste og utfoldelse i Skandinavia. Med kunsthistorisk bakteppe og kulturelle referanser vil deltagerne kunne gå inn i en fellesnordisk problematikk som vil danne grunnlag for kunnskapsdiskusjon og metodisk tilnærming. Til workshopen har vi invitert fire keramikere ; Karin Blomgren, Nynne Hoe, Manuel Canu og Jens Erland i tillegg til poet og arkeolog Sara Falkstad, kunstner og første-amanuensis Kristina Juntilla Valkoinen og poet og performance-kunstner Kurt Johannesen.
Tittelen på prosjektet er inspirert av Fluxus-kunstneren Yoko Onos; STYKKER FOR ORKESTER fra 1963. Fluxus-kunst kunne og kan enda virke latterlig, men det innebar også en bevegelse mot hard makt og en undersøkelse av økologi i relasjon til mennesket og det naturlige miljøet. Svært mye av dagens kultur kjennetegnes av kulturelle uttrykk frigjort fra sin kontekst, gjennom det flyktige. Hvordan vi navigerer mellom det tenkte og det stofflige, hvem eller hva som styrer våre handlinger er mer aktuelt enn noen gang. Det menneskelige ytrings- og bevegelsesrommet er under stadig press.
”Fluxus-kunstnerne hadde nokså forskjellige uttrykk og intensjoner, og var komponister, musikere, designere, billedkunstnere eller poeter. For disse kunstnerne handlet det om tilstand, ikke stil. Flyt. Denne koalisjonen delte et ønsket om å bryte ned skillet mellom de individuelle kunstartene og mellom kunsten og hverdagslivet. Fluxuskunst er fortsatt ikke en enkelt ting å forklare, men lignet på mye som bodde i kunsten født på 60-tallet. Ja, vi har jo diskutert det absurde med å ta en antimateriell bevegelse som Fluxus inn i det materialbaserte arbeidet med leira. Våre undersøkelse på verkstedet på fabrikken vil i STYKKER FOR LEIRE orientere seg i relasjon til det historiske perspektivet. Men kanskje skal det handle like mye om flux som metode/mentalitet. Det å tenke en slags alternativ ”flyt” i egen oppfattelse eller bruk av materialene, det å bryte sin vante kunstneriske tilnærming/narrativ og finne en alternativ inngang. Vi får se…”
Toril Redalen keramiker/ ide og prosjektansvarlig
Karin Blomgren SE (1987):
Blomgren fordyper seg i leire og andre flyktige materialer, som hun kombinerer med utforskning av romlighet og fysikalitet. Arbeidene hennes understreker ofte kroppens litenhet og skjørhet i forhold til omverden, ved bruk av store volumer og tyngdekraftens påvirkning i ulike materialer, slik som våt leire. Karin Blomgren går inn i prosessen til materialet og vrenger det keramiske fortellingen ved å tilføre leiren glyserin. Slik vil det våte tilsynelatende aldri tørke. Og det ferske blir noe som oppleves som evig. I samarbeid med blant andre islandske Erna E. Skúladóttir har hun markert seg med flere monumentale installasjoner siden 2015. Deres arbeid er kjent for å inneholde impulser fra det omliggende landskapet.
Nynne Hoe DK (1976):
Hoe henter inspirasjon fra geologien. Hun arbeider med råstoffenes materialitet, mineralske egenskaper festet seg over tid. Fra ulike steder i Danmark har hun gravd ut organiske materialer fra jorda - renset, tørket, sortert og knust materialene til fint pulver. Hun har et stadig voksende arkiv med et finkornet materiale med et fargespenn fra neapelgul til aubergine. Nynne Hoe undersøker råheten i farge og tekstur gjennom transparente sirkler og høydedrag av ren materialitet og farge. I både videoverk og fysisk installasjon opplever vi hvordan de forskjellige materialers struktur, mineralogi, opprinnelse og farge får betydning for hvordan vi forstår et terrengs innhold. Selv om det stramme geometriske former verkene, er det flyktige, bevegelige og uformelige i materialet; verkets tilblivelse og eksistens som fester seg.
Manuel Canu DK/IT (1979)
Italienske Canu har siden 2008, har hatt sitt virke i Danmark. Han sier selv å ikke være inspirert av «det italienske» da han først begynte å studere kunst i England. Engelsk potteri-historie og skandinavisk minimalisme beskrives å ha innflytelse på det formspråket han har i dag. I hans kunstneriske praksis går han inn i betydningen av «hjem» og møtet mellom forskjellige kulturer, tradisjoner og tro. I sitt arbeid er han inspirert av arkitekturen og dens evne til å fortelle noe om den sosiale og politiske sammenhenger. Gjennom arbeider i brent og ubrent leire skaper han en slags egen atmosfære der han også favner en historisk granskning av dansk kunsthåndverk og arkitektur.
Jens Erland (1949)
Erland er opptatt av interaksjonen mellom lys og skygge, tid og livssykluser - i religiøse eller eksistensiell forstand. En rekke spenningsforhold blir aktivert i hans arbeider: historisk mellom det som er funnet og med det som blir laget nå, formmessig mellom presisjon og tilfeldighet. Fysisk mellom ulike materialer og ulike produksjonsformer.
Arbeidene er preget av hans interesse for tids- og livs- syklus-tematikk, samspillet mellom lys og mørke, rester etter industri, alt som kommer inn under begrepet overgang. Rytme, flyt og
repetisjon er viktige virkemiddel i hans kunst. Keramikeren har en lidenskap for musikk,
jazz, all samtidsmusikk, der John Cage har fulgt han som en inspirasjon inn i arbeidet med leire gjennom åra. Jens Erland sine arbeider kan best beskrives gjennom materialitet og sirkurlaritet, der han i tillegg til det keramiske også arbeider med tre, papir og metall-rester.
Toril Redalen (1973):
Hvordan blir et materiale til et materiale? Å utforske materialene i seg selv, hvor de kommer fra og den plassen de finnes – er grunnleggende i Redalens utforskning. Slik sett er hennes arbeid ofte knyttet til kulturhistorie og kulturgeografi. Hun sier: ”Som flytende, plastisk, tørr og sintra eksisterer leire overalt til en hver tid. Som kunstnerisk materiale snakker leire alle verdens språk. Leire og keramikk er gjennomgripende i menneskelivet. Som veien vi går på, huset vi bor i, kaffekoppen i hånda, jorda vi dyrker og raset som tar liv. Vi foredler leira, lager form; nedarvet og ny, samtidig eltes leira i geologisk tid. En tid vi ikke helt begriper. Kanskje er det lettere å beskrive leire i en slik tidsregning som en bevegelse, en slags flyt, noe som har en uavbrutt egenskap til å bli” Kunstneren har også helt siden studietiden vært opptatt av Fluxus-bevegelsen sin ublyge og forut tenkning om hva som kunne inkluderes i og av kunst.
Sara Falkstad SE (1982):
Falkstad arbeider med posei og annen tekst, performance og pedagogikk. Hun driver den feministiske kunstgruppen OTALT, og inngår i Kolonin, en plattform for samtidskunst i Arvika. Falkstad er utdannet master i arkeologi og kulturarv; programmet for kulturarv og samfunns-analyse, ved Linnéuniversitetet, 2000-05. Hun har også arbeidet med offentlig utdanning, kultur, demokratiutvikling i relasjon til skriving.
Kristina Juntilla Valkoinen FI (1977):
Kristina Junttila er norsk/finsk performancekunstner og regissør. Hun konstruerer hendelser og visninger hvor ulike former for medskapende aktivitet kan oppstå, i lokaler fra frisørsalonger, eldrehjem, seminarrom til mer konvensjonelle scenerom og gallerier. Hun har vært spesielt opptatt av øvelser og event scores i egen praksis og forskning. Junttila har bachelor i samtidsteater fra Kunstakademiet i Turku, master i Live Art fra Teaterhøgskolen i Helsinki og doktorgrad i kunstpedagogikk fra Kunstakademiet i Tromsø. Junttila er med i kunstnerisk ledelse i Ferske Scener.
Kurt Johannesen (1960):
Kurt Johannessen arbeider med performance, bøker, video, tegning, grafikk og installasjon. Han har produsert over 300 ulike performancer med visninger i Europa, Asia og Amerika siden tidlig på 80-tallet. Arbeidene hans har ofte et poetisk og minimalistisk formspråk. Kunstneren gir også ut artists' books på eget forlag. Mange av bøkene hans er tekstrelatert, noen er laget med utgangspunkt i tegninger eller foto. De tekstbaserte arbeidene er ofte korte visuelle, poetiske, og til tider humoristiske fortellinger. Han har produsert over 130 bøker. Siden 2013 har mange av bøkene hans (Om-noen) vært grunnlag for performanceforedrag. Disse bøkene beskrives i kryssningspunktet mellom filosofi/bildekunst/poesi/vitenskap.
Prosjektet er støttet av:
Kunstnerpresentasjon torsdag 23.11, kl.18.00 i Kunsthall Grenland
Karin Blomgren (SE)/ Nynne Hoe (DK), Manuel Canu (DK/IT), Jens Erland (NO), Toril Redalen (NO), Sara Falkstad (SE), Kristina Juntilla Valkoinen (FI/), Kurt Johannesen (NO)
Bonanza
Kunsthall Grenland feirer i år 10 års jubileum og har gleden av å ønske velkommen til utstillingsåpning og fest hos oss 29. september kl 18.00.
Vi markerer begivenheten med å presentere 28 kunstnere med tilhørighet til Telemark, Vestfold og Agder. Felles for alle inviterte er at de befinner seg innen det keramiske kunstfagfeltet og har leire som sitt hovedmateriale. Tittelen BONANZA, gir et ganske presist bilde av hva slags type utstilling dette er. På Wikipedia står det følgende om betydningen av begrepet; A large amount of something desirable. Kunstnerne har fått instruks om å bidra med inntil 10 verk, som de selv velger ut. 4 bord og 3 hyller står til kunstnernes disposisjon, det er førstemann til mølla prinsippet, rett på gulv og i vegg. BONANZA er en salgsutstilling, der verket som selges erstattes av samme kunstner med et nytt.
Velkommen til jubileumsfest i Porsgrunn!
Merete Fransegjerde
Torunn Myrann
Hanne Haukom
Dag Bratbergsengen
Rita Egren
Rita Sørby
Eyvind Solli Andreassen
Martin Woll Godal
Erik Mælandsmo
Sidsel Hanum
Ole Morten Rokvam
Karin Helgeby
Ella Marie Jørgensen
Arnfinn Strand
Trine Midtsund
Katrine Bragdø
John Skognes
Henrik Rasmussen
Bjørn Jenssen
Ida Olesdatter Barland
Anne Kristine Mjelva
Trond Skog
Barbro Hernes
Eyvind Hermansen
Aasa Skjeldal Gravdahl
Michiko Takahashi Nilsen
Corrina Thornton
Kari Skoe Fredriksen
Kristin Hostvedt
Compose Decompose Pause
Beatrice Guttormsen | Kari Kolltveit | Erika Reed | Sigvei Ringvold
Linn Svensson | Magnus Vanebo | Ina Vang
Kunsthall Grenland har gleden av å invitere til åpning av utstillingen Compose Decompose Pause
Fredag 14.08 kl. 19.00
Utstillende 7 kunstnere har alle bakgrunn fra Kunsthøyskolen i Oslo, og har siden pandemiutbruddet i mars måned disponert kunsthallens lokaler som studio for egne arbeider og prosjekter:
Sigvei Ringvold, Ina Vang, Beatrice Guttormsen, Linn Svensson, Erika Reed, Magnus Vanebo og Kari Kolltveit.
Nedstengningen av samfunnet som følge av Covit-19 har bidratt til at kunstnere under utdanning har måttet forholde seg til stengte skoler og verksteder. Behovet for å adressere de utfordringer som særlig uetablerte kunstnere har stått i og fortsatt står, har vært utgangpunktet for dette prosjektet.
Kunstnerne har i perioden arbeidet med egne prosjekter som enten allerede har vært påbegynt, som endel av KHIO studiene, eller som har blitt utløst av erfaringer og tanker i kjølvannet av pandemiutbruddet. Sigvei Ringvold har fungert som gruppens kurator og har selv bakgrunn fra Porsgrunn.
Utstillingen står i perioden 14.08 – 13.09 2020
Compose Decompose Pause
Tekst av Sigvei Ringvold
Nå er sløret av kontroll og system blitt trukket til side av et knøttlite vesen som unnviker seg definisjonen vesen. Den lille støvballen føkker det til for absolutt alle. Menneskene. I denne unntakstilstanden av isolasjon, arbeidsledighet og økonomisk krise, blir sannhet, frihet, tillit, ansvar ord med konkret mening igjen. Innhold og tilstedeværelse likeså.
Og akkurat nå vet jeg ingenting.
Jeg fortsetter å arbeide.
Klipper opp tegninger og trykk og lager kollasjer; en dystopisk drage, et sprengt portrett med gjennomsiktig støvmaske, en blodengellungenattsvermer. Tegner noe som kan bli en slags inntørka fostermumie i et digitalt nettverk.
Jeg sitter og ser på alle kollasjene festet på veggene som spredte slintrer. Vesener som vokser ut av gamle og nye arbeider. Opprevne, spredte, sammenvoksende figurer som brer seg utover gulvet og oppover veggene.
Restene som blir tilbake fra utklippene limes sammen og henger som en fillete papirskulptur i luften. De løsrives og møtes. Hele tiden vurdere, lete, prøve, løfte, kaste, se hvilke deler som vil sammen. Flytte, kaste, bevege på en djerv, ukalkulert, men bestemt måte.
Hva er det med Korona som gjør at jeg kjenner meg fri? At vi våknet opp til at det ikke er vi som bestemmer. At virkeligheten ikke er et forutsigbart fint system. At maskineriet ikke lenger kan lulle oss inn i vrangforestillingen om at alt er under kontroll. At menneskene stopper opp og planeten trekker pusten.
Beatrice Guttormsen
Utdrag fra en dagbok juli 2020
Beatrice Guttormsen har en mastergrad i medium og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun bruker hovedsakelig personlig materiale, som egne tekster, dagbøker og fotografi som grunnlag for arbeidene. På denne måten arbeider hun med minnet, med hva som trigger ditt og mitt minne med tegning som medium.
beatriceguttormsen.com
beatrice.gutt
Kari Kolltveit
Muskelminner
Ullfilt, latex, boktrykk, collagrafi, broderi
Hagen var full av gammelt gress som satt fast i begge ender. Jeg gravde opp nok plass under plommetreet til å plante en pose gulrotfrø. Jeg prøvesmakte alle gulrøtter som nærmet seg fem cm. En dag jeg satt og voktet gulrøttene mine, så jeg at det var en tykk liten larve som hadde spist seg en hule i en av gulrøttene. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle håndtere situasjonen, så jeg ble sittende og studerte larven. Plutselig kom en lang, sort og rød snylteveps, spiddet larven på midten og la egg inni den. Etterpå var larven fremdeles levende. Jeg reiste meg og gikk aldri tilbake.
Gjennom trykk, publikasjoner og objekter arbeider Kari Kolltveit med politiske kommentarer og tema som sårbarhet og strategier for overlevelse. Det handler om å kunne finne mening i det absurde og meningsløse, og å overleve i en kaotisk, irrasjonell og truende verden.
@kari_kolltveit
Erika Reed
Da innkommende seilskuter på 1800-tallet dumpet ballasten sin i fjorden, introduserte de uvitende en rekke ulike blindpassasjerer i form av «fremmede» plantefrø. Under oppholdet på Kunsthall Grenland har billedkunstner og kunsthåndverker Erika Reed høstet ballastplanter fra veigrøfter og vassdrag rundt omkring i Porsgrunn. Plantene er tørket, kokt og banket til en jevn fibermasse, og massen er formet til et fragilt og gjennomskinnelig papirmateriale på spesialbygde filtreringsrammer. På veggen beskriver papirfragmentene et landskap som speiler spredningen av ballastplanter langs Telemarkskysten. Prosjektet er en form for materiell kartlegging, og utforsker tema knyttet til tilhørighet, flyktighet og virkekraft.
erikareed.com
Sigvei Ringvold
Break Open
Kollasj, trykk og tegning på papir
Sigvei Ringvold studerer grafikk og tegning ved kunsthøgskolen i Oslo. På Kunsthall Grenland i sommer har trykk, tegninger og papir blitt revet opp og rester anvendt som materiale til oppbygging av nye former. Det firkantede formatet omformes til skulpturer som svever, gror og kaster skygger i rommet. Viltvoksende sammenfiltrede systemer er i oppløsning men gir liv til nye vesener. Temaet kretser rundt nedbrytning og fragmentering som forutsetning for nytt liv.
@myselitt
Linn Svensson
Om natten
Kvilting og appliaksjonsbroderi
Linn Svensson har en bachelorgrad i medium och materialbaserad konst från Konsthögskolan i Oslo. Hennes arbeten fokuserar på mötet mellan betraktaren och verket, och hur ett medium kan skapa ramar för tolkning. I hennes tidigare verk så har hon jobbat med illustration och textilt hantverk, där hon bland annat har utforskat dissonans mellan olika estetiska traditioner och textuellt innehåll.
I verket skapat för utställningen Compose decompose pause så har hon jobbat med troperna som formar en betraktares bildvärld, och hur dessa troper informerar oss om vad vi är menade att känna och tänka.
@linn.svensson.am
Magnus Vanebo
Vanebo er for kunstverden hva bridgeblanding er for babyboomers: en absolutt nødvendighet. Ikke nok med det, han er også for kunsten hva logikk er for det offentlige ordskiftet: totalt oversett, men viktigere og viktigere for hver dag som går.
Han jobber med en rekke forskjellige materialer og uttrykksformer. Under oppholdet i Porsgrunn, har maleriet stått i fokus — inspirert av tysk ekspresjonisme, arbeidene til Carl Jung, og forholdet mellom det høye og det lave.
@bananihue
Ina Vang
Ina Vang går siste året på bachelor i tekstil ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun jobber flermedialt med bl.a skulptur og tekstilbaserte installasjoner med innslag av fotografi og video. Hun er opptatt av hverdagslig tematikk hvor hun stiller spørsmål ved samfunnets gitte sannheter på en absurd og humoristisk måte. I Kunsthall Grenland viser Ina Vang arbeider som er en del av hennes større prosjekt Just a basic bitch. Hun har strikket en drakt av en naken kvinnekropp som hun kler på seg og fotograferes med i ulike hverdagslige settinger. Videre lar hun seg inspirere av vår higen etter å framstå som vellykket, og hvor ukritiske vi kan være til samfunnets definisjoner av skjønnhet og vellykkethet. I verkene som vises her ser vi at Just a basic bitch, har tatt årets litt annerledes sommerferie i Porsgrunn.
@inavangina
@just_a_basic_bitch
Glimt fra studioprosessen
4 + 4
4+4
Eyvind Solli Andreassen + Ahmed Umar
Andrea Scholze + Magdalena Ahelajda Kotkowska
Thomas Iversen + Helene Duckert
Ida Olesdatter Barland + Sisse Lee
I den kunstnerdrevene utstillingen, 4+4, møtes 8 kunstnere i etableringsfasen. De utvalgte kunstnere har alle gjennomført en MFA i medium og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, i løpet av de siste 4 årene. Ida Olesdatter Barland, Thomas Iversen og Eyvind Solli Andreassen har alle en tilknytning til Grenlandsområdet, og er invitert til å presentere sine kunstnerskap i en felles utstilling. Disse tre ønsket å utvide invitasjonen til å inkludere andre unge kunstnere i samme situasjon. Kunstnerne har derfor valgt ut kunstnere de føler et faglig fellesskap med, til å presentere sine individuelle kunstnerskap i Kunsthall Grenlands utstillingsrom og under samme fane.
Kunsthall Grenland ønsker velkommen til åpning av gruppeutstillingen
4+4
Lørdag 3. oktober kl. 19:00
Utstillingen åpnes av Lotte Konow Lund
Utdeling av Porsgrunn kommunes Porselensstipend 2020
Transport
Det settes opp GRATIS buss
tur/retur Oslo - Porsgrunn
Avreise Oslo: Kl. 14:00 - Oppmøtested: Hotell Opera, Dronning Eufemiasgate 4
Retur fra Porsgrunn: Kl. 23:00 - Oppmøtested: Kammerherrreløkka (busstasjonen)
Bussen tar 45 personer; påmelding til Kunsthall Grenland ved Catrine Danielsen: cattidani@gmail.com
Utstillingen er støttet av
Norsk Kulturråd og Porsgrunn kommune
Eyvind Solli Andreassen
Eyvind Solli Andreassens keramiske objekter orienteres rundt ulike skulpturelle former, volum og størrelse. Arbeidene er laget i tradisjonelle teknikker, og tar ofte utgangspunkt i den keramiske beholderen, men mer som abstraksjon versjoner i en forlengelser av den keramiske historien. Objektene viser en søken etter hvor mye ulik bearbeiding av et materiale som leire kan forandre den visuelle oppfattelsen av et objekt - fra en form, til en annen. Andreassen jobber i en prosess som tar tid, og hvor både hånden og hjernen er tilstede. Tynne leirepølser plasseres oppå hverandre, og danner varierte, organiske former. Objektene står uten glasur og ulike typer leirer er benyttet for gjennom å fremheve det taktile og de ulike egenskapene og kvaliteter leiren har. Objektene står åpne og viser teknikk, metode, sprekker og tilfeldigheter som har oppstått i løpet av prosessen og viser en synlig formidling av Andreassens interaksjon med leiren.
Eyvind Solli Andreassen tok sin MFA i medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2019. Han har tidligere bakgrunn som platearbeider og sveiser ved Brevik Construction i Brevik, og studerte ved School of Visual Arts i New York. Han har vist arbeider ved CHART Art Fair (2018) i København, Årsutstillingen (2018) i Fredrikstad, London Design Fair (2018) og ved Galleri Format i Oslo med soloutstillingen ”I Remember Something” (2019), hvor et av verkene ble kjøpt inn til samlingen til det Norske Nasjonalmuseum. I 2019 ble Andreassen tildelt Norske Kunsthåndverkenes Studentpris for sitt Master prosjekt ”Ringvirkninger” og etableringsstipend for nyutdannede kunstnere.
Ida Olesdatter Barland
«Musklene strammer seg når jeg heller fra muggen – i hånden, i armen, i magen. Jeg kjenner på kroppen min når ryggen, lårene og rompa legger seg inntil stolryggen og på stolsetet.» Ida Olesdatter Barland bruker leira for å belyse ulike aspekter ved verden hun observerer. Gjennom bruksobjekter (objekter brukt av/omringet av mennesker) lager Barland installasjoner og skulpturer/objekter i keramikk. Objektene er blottet for funksjon eller har endret sin funksjon for å formidle en historie, en observasjon, en tanke, et spørsmål rundt det og være menneske i verden – alene og sammen. Ida er interessert i det som skjer i hjemmet, objektene vi omgir oss med og hvilken rolle de spiller i livene våre. Hvordan vi tillegger objektene mening. Legger vi merke til deres verdi i det hele tatt? Hva sier disse domestiserte objektene om hvem vi er og hvilket samfunn vi tilhører?
Ida Olesdatter Barland tok sin MFA i Medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2018. Barlands arbeider er nylig vist blant annet ved Talente 2019, München og ved TOU Scene, Stavanger. Under Telemark Kunstnersenter Stipendutstilling, juni 2019, satt hun i juryen. Ida er tildelt BKHs Kunststudentstipend (2018), Diversestipend for nyetablerte kunstnere (2018) og Statens Arbeidsstipend for 2 år (2019).
Helene Duckert
Helene Duckert lager objekter og installasjoner som referer til kropp og identitet, konsum og globalisering. Hennes installasjoner byr på et visuelt arkiv av etterlatenskaper og kassert materiale hentet fra byens søppelcontainere, og utgjør en kommentar til samtidens kulturelle opp- og nedturer. Utgangspunktet hennes er assosiativt, og hun jobber med assemblage og bruker den fysiske verden som omdreiningspunkt for formidling av historie og aktivering av den kollektive hukommelsen. Sammenstillingene legger opp til en fortolkningen av arbeidene gjennom populærkulturelle referanser i materialitet og figurasjon.
Helene Duckert er basert i Oslo og har en mastergrad i Medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo. Duckert er blitt en fast bidragsyter i tidsskriftet Kunsthåndverk og har i sommer blant annet satt opp soloutstillingen «Globus Hystericus» ved Kunsthall Marieholm og dekorert en vegg i Rosenkrantz gate sammen med Julie Ebbing, i regi Kulturbyåret Mèsen. I 2018 mottok Helene Duckert Diversestipend for nyetablerte kunstnere.
Thomas Iversen
I sin praksis jobber Thomas med spørsmål om eierskap, verdi og produksjon. Han er opptatt av hvordan objekter – ofte hverdagsobjekter vi gjerne tar forgitt - forandrer verdi og beveger seg fra en hand til den neste i samfunnet. Historien og hvordan et objekt er produsert er avgjørende for verdien, etisk og kommersielt – som for eksempel en blyant: En blyant produseres ved å hente ut materialer fra naturen, og kan ses på som en martyr som ofres til fordel for en tegning eller en tekst, samtidig som den forblir ett objekt i seg selv. I tillegg, eller som en motvekt til dette, jobber han også innen upcycling, repurposing og forvandling av funnet materiale. Felles for mange av hans prosjektene er at det er omarbeiding og gjenfortelling av materialer som er hyppig brukt i tegnefeltet. Derigjennom endres premissene for en tegning, og i det ferdige verket blir denne tilstanden av endrede verdier og bruksmåter en form for limbotilstand - de har en fortid, og også mulige fremtider.
Thomas Iversen (f. 1985) tok sin master i medium- og matrealbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2019. Iversen har blant annet vist arbeider på «A Lick and a Promise» på Kunstplass contemporary art 2019 i Oslo, «Lik, men ulik» på Galleri Hi10 i Skien og «Vi hadde ikke kart» på tegnerforbundet 2017. Thomas er også en del av Krausekollektivet, som er et kollektiv som jobber innen grafikk og har hatt en rekke utstillinger. I 2019 ble Thomas tildelt BKHs kunststipend, samt diverse-stipend for nyutdannete kunstnere.
Magdalena Adelajda Kotkowska
Kotkowska arbeider både med skulptur og installasjon. Med ulike teknikker diskuterer hun begrepene tid og rom, og stiller spørsmål ved menneskets rituelle praksiser og handlinger. Europas fortidige historie og kulturelle arv er inspirasjonskilder og ligger som et bakteppe i hennes verk. Teknisk gjør hun bruk av collage, og sammenstilling av ulike fragmenter. Ved å omfavne ulike håndverksteknikker og gjenbruk, forsøker hun å skape nye former og dermed ideer. Sentralt i prosessen er FORVANDLINGEN, et materiales opprinnelige referanse og natur, oppheves eller transformeres til noe annet.
Magdalena Kotkowska er opprinnelig polsk, fra Wroclaw, der hun begynte si kunstutdannelse ved byens universitet. Hun er siden utdannet MFA ved linjen Medium og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2019. Hun har gjort en rekke utstillinger de siste to årene, foruten å være kunstnerassistent for Ane Graff og Dag Alveng. Hun bor og arbeider i dag i Oslo.
SISSE LEE
Sisse Lee arbeider i kryssingsfeltet mellom samtidskunst og kunsthåndverk. Arbeidene hennes i utstillingssammenheng er hovedsakelig installatorisk, men basert på sammenstilling av eller serier med keramiske objekter. Hun har gjennom flere år fordypet seg i kunsthåndverkets og keramikkens historie og kunstbegrep, og har en gjennom en researchbasert tilnærming brukt dette i et forsøk på å videreutvikle et enkelt formspråk, som er i stand til å inkluderer andre objekter i et klart og tydelig kontekstavhengig uttrykk. De siste årene har hun interessert seg særlig for de tingene vi omgir oss med, og hvordan de betyr noe for oss. Betydningen av et objekt skifter med ordene vi bruker for å beskrive dem, og gjennom disse skiftene kan hun leke med de kategoriene vi selv bruker, når vi er med på å skape et objekts betydning.
Sisse Lee er utdannet BA i keramisk design ved KADK Bornholm, og ferdiggjorde sin MFA i Medium- og Materialebasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2018. Dette året debuterte hun også ved Årsutstillingen i Fredrikstad, og ble nominert som Årets Kunsthåndverker Bo Bedre, og har siden stil ut ved Talente i München, Biennalen for Kunsthåndverk og Design i Danmark, og senest ved CHART Art Fair i Danmark. I 2019 blev Sisse tildelt både Statens Diversestipend og Kunstnerassistentordningen.
Andrea Scholze
Temaer som angår det mer eksistensielle og evolusjonære er gjennomgående i Andrea Scholzes arbeider. Skulpturer i keramikk har lenge vært hoveddelen i hennes praksis, men hun utforsker også i økende grad andre materialer og uttrykk, der elementer av biologi og menneskelige sinnsstemninger settes opp mot dyrenes verden. Røffe modellerte apelignende skikkelser i keramikk opptrer hos Scholze som bilder av oss selv, og frembringer eksistensielle refleksjoner. Vi finner også en interesse for arkitektur og design, der hverdagslige gjenstander ender som skulpturelle elementer eller inngår i en større installasjon, som igjen refererer til et overordnet scenario.
Andrea Scholze har en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er tildelt Statens arbeidsstipend for tre år, og har vist arbeider på bla. Høstutstillingen, Årsutstillingen, TRESOR i Basel og Patrick Parrish Gallery, New York. Hun er innkjøpt av bla. KODE, Bergen og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Ahmed Umar
Ahmed Umar er opprinnelig fra Sudan, og er en Oslo-basert tverrfaglig kunstner. Gjennom keramikk, smykker, performance, tekstiler og fotografering utforsker han skjæringspunktet mellom kulturelle tradisjoner og sin egen personlige historie. I et forsøk på å løse motsetningene i det å skulle leve i et fremmed og sekularisert land, mobiliserer Umar de kunstneriske metodene for å undersøke det komplekse forholdet mellom identitet, autoritet, seksualitet, depresjon og kunst. Arbeidene er ladet med sosial kritikk, en følelse av direktehet, arabisk kalligrafi og spor etter hans Nubiske arv. De reflekterer hans erindringer og den lange prosessen i det å skulle forstå og akseptere seg selv.
Ahmed Umar har en MFA i medium og materiell basert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO. Siden det har han deltatt på flere utstillinger, både nasjonalt og internasjonalt. Han mottok debutantprisen på Kunsthåndverk 2017, og Kunst- og håndverksartistprisen 2018 fra Scheibler Foundation. Arbeidene hans er å finne i samlingene til institusjoner som Norsk Nasjonalmuseum, Drammens kunst- og kulturhistoriske museum og Oslo kommunes kunstsamling.
Jan Walaker – Punk & Porcelain
Kunsthall Grenland har gleden av åpne utstillingsåret 2020 med et utstillingsprosjekt av Jan Walaker, som for tiden er bosatt i Larvik.
Kunsthallen har utfordret Walaker til å arbeide en periode på kunsthallens porselensverksted, 1400 grader. Der har han fått fritt spillerom til å utvikle porselensbaserte arbeider innenfor de rammer som verkstedet setter og samarbeidet med fagstab på Porsgrunds Porselænsfabrik gir. Walaker har gitt utstillingen navnet Punk & Porcelain.
I serien Blueline baserer kunstneren seg på Bogstad serviset og den klassiske kobolt dekoren, fortsatt praktisert av en liten stab av porselensmalere i drift på fabrikken i Porsgrunn.
Den omfattende serien med dyrefigurer har røtter i den japanske filosofien WABI-SABI. der det uperfekte og deformerte fremheves og poengteres gjennom resirkulering og ny sammenstilling. Tittelen på serien er Animal Farm, som gjenspeiler G. Orwells berømte roman med samme navn fra 1945. I WABI-SABI er sentrale tanker at ingenting varer, ingenting er ferdig og ingenting er perfekt.
Som endel av utstillingen blir det laget en fem spors vinyl plate med Walakers band NO NO NOW.
Jan Walaker har tidligere arbeidet inn mot platebransjen, laget LP covere og annet promo materiell. Han har stått bak utgivelsen av det legendariske magasinet HOT ROD og for grafikk samlingen Kykylyky. I en årrekke har han jobbet både som kunstner og kurator for ulike utstillinger, slik som Nasjonalmuseet sin vandreutstilling om japansk popkultur i 2006.
Utstillingen åpnes av kunstkritiker og billedkunstner Tommy Olsson.
I forbindelse med utstillingsåpning, blir det også en konsert med bandet DEPRESS kl. 21.00 i sal 2, Kulturhuset.
Det blir også lanseringen av en utgivelse av et magasin med Walaker som redaktør, der tema er det obskure møte mellom pønk og porselen.
UTSTILLINGSÅPNING:
FREDAG 17. JANUAR KL. 19:00
Enkel servering
HVA ER KINTSUGI?
En liten opplysende definisjon av begrepet "kintsugi" - laget av Greger Ulf Nilson.
Ælvespeilet har i forbindelsen med utstillingsåpning den 17.01 booket det legendariske punk rock bandet De Press med Andrej Nebb vokal, Helge Hovland gitar, Atle Rakvåg bass og Jonas Kjærnsrød trommer. Låtene er en ellevill blanding av polsk folklore og europeisk new wave, og i tekstene veksler Andrej Nebb elegant mellom polsk, norsk og engelsk.
Historien om De Press starter våren i 1980 da polske Andrej Nebb dannet bandet med Jørn Christensen på gitar og Ola Snortheim på trommer. Andrej Nebb selv sang og spilte bass. Gruppa var inspirert av senpunk og datidens “gjør det selv” holdning. Verden omkring var preget av den kalde krigen mellom supermaktene. I Polen streiket arbeidere i Gdansk på Lenin-verftet, og den uavhengige fagforeningen «Solidaritet» ble etablert. Dette inspirerte Andrejs tekster, noe som gjenspeiles i albumtittelen på debutalbumet «Block to Block» som kom ut i 1981. Albumet – med signaturlåten Bo jo Cie kochom – vant Spellemannprisen i 1982 og har blitt en klassiker i norsk rock.
De Press har hatt konsert i Porsgrunn en gang tidligere på tidlig 1980 tall. Konserten ble holdt utendørs på Kjølnes i øsende regnvær til stor ståhei.
Hanne Heuch
Hanne Heuchs status innen norsk keramikk og kunsthåndverk de siste fire tiår er udiskutabel. Denne utstillingen kommer som et ønske fra Kunsthall Grenland om å markere at det i år er 40 år siden Heuch startet sin kunstneriske karriere.
Utstillingen med Hanne Heuch åpner lørdag 2. november kl 13:00. Kunstneren vil være tilstede.
Utstillingen i Kunsthallen vil være todelt, med eksempler på eldre arbeider forenet med nye. Det er Kunsthallens ambisjon å få til at en del av disse nye arbeidene kan produseres ved Porsgrund Porselensfabrik. Heuch har en tilhørighet til Porsgrunn, gjennom et langvarig virke ved porselensfabrikken, som hun begynte et samarbeid med allerede i 1982. Dette tidlige samarbeidet resulterte så i flere opphold ved industrielle håndverks-fabrikker, som Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad og Planglasteknik i Stockholm. Det er i utstillingen ønskelig å gi eksempler på denne produksjonen, da Heuchs tidligere industribaserte prosjekter i dag fremstår som tidløse og hever seg med en suveren materialforståelse.
Heuchs er i dag en bejublet stilist og formgiver, men hennes arbeider har også vært kontroversielle. Grunnuttrykket er enkelt og rått, men også følsomt og monumentalt. Formene er ofte hentet fra den norske tradisjonen, men gitt et helt personlig preg. At hun brøt med det sedvanlige og satte ved tradisjonene falt mange tungt for brystet, særlig på 1980-tallet, mens disse arbeidene i dag hylles nettopp for sin bolde videreføring av keramiske tradisjoner. Selv har hun klargjort ved flere anledninger at hun ikke ser på tradisjon som noe fortid:
«Det er ikke dødt; det er et springbrett for vital satsning og nye undersøkelser. Tradisjon er vitalitet, frihet og dristighet - og nødvendighet. Den gir innrykk på grunn av sin skjønnhet og styrke. Jag forsøker å hente ut essensen i det, og bearbeide det på min egen måte, i forhold til min egen tid og basert på sine egne erfaringer, både faglig og menneskelig.» (NRK, 1990)
For Heuch har denne utforskertrangen innenfor den keramiske tradisjonen ikke nødvendigvis handlet om å stille nye spørsmål, men om å finne nye svar. Og slik redefinere de sannhetene som allerede er godkjente og akseptert. Dette viser seg kanskje best når Heuch arbeider med det hun selv anser som sine grunnformer - tekoppen, sylinderen/bollen og trauet. Arbeidet med tekopper tok hun opp på begynnelsen av 1990-tallet og har ledet til blant annet internasjonale utmerkelser. I utstillingen vil en rekke objekter vise hennes lek og uttrykkstrang med denne klassiske formen, som da også belyser det keramiske materialets potensiale. Det samme gjelder for bollen/sylinderen og trauet, som har vært gjenstand for mangfoldige variasjoner opp gjennom årene.
HANNE HEUCH
Hanne Heuch studerte keramikk ved Bergen Kunst- og Håndverksskole og tok så diplom ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i 1979. Hun fikk her viktige impulser fra flere sentrale keramikere, og det var i denne perioden hun også kom i kontakt med Leif Enger fra Porsgrund Porselen, noe som ledet til årelange prosjekter innen keramisk industri. Heuch har helt fra begynnelsen av sin karriere vakt oppsikt med sine arbeider, og ble innkjøpt til offentlige samlinger allerede før hun hadde fullført sin utdannelse. De første utsmykningsoppdragene kom så på begynnelsen av 1980-tallet.
Heuch begynte sin karriere i en periode som var preget av en internasjonalt fundert ekspresjonistisk stil, en «heftig» bevegelse, som vektla stor frihet i uttrykk og materialbruk, og som således markerte et brudd med Skandinavian Design-ideologiens «rene og pene» uttrykk. Dette skjedde ikke uten kontroverser, og Heuch måtte tåle endel kritikk for å bryte med f.eks. gjenstanders nytte- og bruksfunksjoner, samt at de utfordret publikum hva gjaldt glasur og dekor. Bruddet brakte det keramiske over mot det mer skulpturelle, der tradisjonell ornamentikk i bla. farge- og mønsterbruk gikk i retning det abstrakte maleriet heller enn det dekorative og utsmykkende.
Hanne Heuch har siden 1988 vært professor i keramikk, og virket i perioden 1988-94 som professor ved Statens kunst- og håndverksskole.
Kommende utstillinger & arrangement
Invitasjon til vernissage?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta invitasjon til utstillingsåpninger og få siste nytt fra oss!
Jana Winderen – Acoustic Refuge
Den internasjonalt anerkjente lydkunstneren Jana Winderen er invitert av Kunsthallen for å gjøre et verk i forbindelse med kunstfestivalen Greenlightdistrict. Verket baserer seg på lokale lydopptak fra Frierfjorden, og forholder seg til prosjektets overordnede tematikk, Skiensvassdraget.
Winderens installasjon åpnes for publikum lørdag 14. september, som en del av Greenlightdistricts hovedprogram. Åpningen finner sted kl. 12:00. Kunstneren vil i forbindelse med festivalen ha omvisning og foredrag om sine arbeider.
Winderen undersøker i sine verk/komposisjoner skjulte dyp og vanskelig tilgjengelige verdener med det siste innen opptaksteknologi. Verkene avslører en kompleksitet og rikhet i artsmiljøer som til daglig er skjulte (eller uhørbare) for publikum. Topografiske karaktertrekk ved hav, elver eller bresprekker har blitt brakt til publikum gjennom flerkanals installasjonsverk.
Winderen vil med prosjektet Acoustic Refuge lytte seg til en fjords helsetilstand. En problemstilling som er et sentralt moment i verket, er de industrielle lydene som produseres i området (Grenland er landets største industriregion), som vil trenge seg inn i lydbildet og være med å farge lytterens opplevelse. Den bearbeidede musikalske formen presentere således et lydlandskap – et hybridlandskap med lyder fra insekter, fisk, dyr men også industri – som publikum vanligvis ikke har tilgang til og/eller ikke engang vet lager lyd.
Opptak til verket vil skje ved møtetpunktet mellom Skiensvassdraget og Frierfjoden, ved den såkalte dypvannskaia på Herøya industripark. Dette stedet er som et metaforisk møtepunkt så vel mellom det ytre og indre av Telemark, som mellom to økosystemer; hav- og fjordsystemene i det ytre Grenland, og elvesystemet som begynner oppe på Hardangervidda og bukter seg gjennom hele Telemark på vei til kysten. Området er preget av brakkvanns-oppløsning, med svært oksygenfattig vann, stor lydslitasje som følge av lasting og lossing med mange tusen skipsanløp gjennom et år, samt at det fremdeles sterkt preget av industrielle utslipp gjennom fabrikkområdets 90-årige historie. Hva fins av marint liv her? Nok til å måles? Lager det lyd?
Acoustic Refuge er en 10-kanals lydinstallasjon basert på lydmateriale hentet fra det marine livet i Frierfjorden – fra fisk, undervannsinsekter og krepsdyr som du også kan høre om du lytter nøye neste gang du tar en svømmetur.
Installasjonen er laget i samarbeid med professor Tony Myatt, som er Head of Department of Music & Media ved University of Surrey. Han har bakgrunn fra og jobber med elektronisk og digitalt generert musikk og komposisjon og lydkunst, og har vært Winderens medhjelper på flere prosjekter.
Prosjektet er støttet av Norsk komponistfond og Norsk kulturråd.
En stor takk til Tom Eikeng og Ragnar Kristiansen for hjelp.
Greenlightdistrict er et kunstprosjekt som første gang ble avviklet i 2017, som et samarbeid med de fire profesjonelle kunstinstitusjonene i Grenland.
Den første utgaven av Greenlightdistrict hadde som sitt tema industriens betydning og de endringsprosessene regionen Grenland står overfor. Greenlightdistrict 2019 vil bidra til en kunstnerisk utforskning av temaet vann; i denne sammenheng den betydning vassdrag, elver og fjorder har hatt for såvel bosetting, samfunnsutvikling og industri og de utfordringer som reiser seg omkring dette i fremtiden.
Et grunnlag nettopp for den tematikken, er den definitive rollen vannet - i form av Skiensvassdraget, elva mellom Skien og Porsgrunn, og det tilhørende fjordsystemet - har spilt for utviklingen av bosetting, samfunnsutvikling og industrialisering i distriktet. Legg til dette en kulturell identitet som i stor grad er knyttet til elva og den virksomheten som har blitt bedrevet der i over 1000 år, så danner dette i seg selv en forklaringsmodell for de utfordringer Grenland står overfor i fremtiden.
Bak greenlightdistrict står de fire kunstinstitusjonene Kunsthall Grenland, Spriten Kunsthall, Telemark Kunstsenter og Skiens Kunstforening.
JANA WINDEREN
Jana Winderen er en norsk lydkunstner, utdannet ved Goldsmiths College in London, men har også en realfags-bakgrunn innen matematikk, kjemi og økologisk fiskeri fra Universitetet i Oslo. Verkslisten til Winderen består av en lang rekke installasjoner og bestillingsverk, verden over. Hun er eksepsjonelt produktiv kunstner, som nyter høy respekt for kvaliteten på sine arbeider, og har blant annet blitt stilt ut på MoMA i New York i 2013. I 2011 ble hun tildelt The Golden Nica, for Digital Musics & Sound Art, som presenteres av den østeriske institusjonen Prix Ars Electronica. Hun utgir sine arbeider på Touch (UK).
Klikk her for å besøke hennes hjemmeside
Klikk her for å besøke hennes Bandcamp-side
FORMIDLING: JANA WINDEREN
Field Recording og lydkunst
Til høyre ligger tre lydfiler som kan brukes
som eksempler til lydkunst-formidlingen
i forbindelse med Jana Winderens utstilling.
Alle filene er i MP3-format.
Last ned ved å holde nede CONTROL og klikke på markør.
Velg: "Lagre som"
Lagre filen slik at du enkelt finner den igjen på nettbrettet ditt.
Kommende utstillinger & arrangement
Invitasjon til vernissage?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta invitasjon til utstillingsåpninger og få siste nytt fra oss!
Lin Wang
Exotic Dreams and Poetic Misunderstandings - The Silk Roads
Lin Wang
Exotic Dreams and Poetic Misunderstandings - The Silk Roads
05.04 — 27.05 2019
Utstillingen er kuratert av Randi Grov Berger
Les Randi Grov Bergers essay om Lin Wang og hennes relasjon til porselenshistorien - klikk her
utstillingen er støttet av
— Kaffe eller te?
Et enkelt spørsmål som stilles av flyverten idet flyet ditt stabiliserer seg i luften mot din valgte destinasjon, men har du noen gang stoppet opp å tenkt gjennom de ulike historiske implikasjonene som ligger bak dette enkle valget?
Det var gjennom handelsruter mellom øst, sør, nord og vest mennesker møtte hverandre gjennom flere perioder av utveksling og erobring, noe som førte til spredning av ulike ideer, kulturer og religioner. Disse rutene fungerer som verdens sentralnervesystem og forbinder både mennesker og steder. På samme måte som menneskelig anatomi forklarer hvordan kroppen vår fungerer, så vil en forståelse av handelsnettverk og infrastrukturer gi oss en bedre forståelse for hvordan verden fungerer.
Etterhvert som porselenmarkedet vokste i Europa fra det 16. århundre og fremover, bidro dens produksjon og eksport til en form for kulturell transaksjon mellom det fjerne østen og Europa. Europeiske importører bragte skisser og prototyper for porselensservise over Atlanterhavet, rundt Kapp det gode håp og over Sørøst-Asia til Guangdong havn og videre til Jingdezhen. Der ba de kinesiske håndverkere om å kopiere designene og dekorere de endelige produktene med enten kinesiske mønstre eller deres egne motiver. Denne kulturelle utvekslingen basert på appropriasjonen av fysiske modeller og utvalgte kinesiske mønstre førte til at de eksporterte gjenstandene inneholdt europeernes fortolkning av ’det eksotiske Kina’, snarere enn å skape en kulturell og sosial innsikt.
Ved å bruke historien om vår fortid som et speil for å forstå vårt moderne liv og ved å bruke porselen som et verktøy, snakker Lin Wang om nysgjerrigheten og fantasien om "den andre siden av verden" som noe universelt for mennesker i både fortid og nåtid. Som kinesisk kunstner bosatt i Norge har hun personlige opplevelser av forskjeller og likheter ved ulike kulturer og hvordan disse kan komme sammen gjennom kunsten.
I dag stiger silkeveiene frem igjen, men er oversett av mange. Med det kinesisk Belt and Road Initiative - med andre ord, en ny silkevei, gjenoppstår en region og serie nye forbindelser foran øynene våre.
"Historier"
Produksjon: Kulturrådet
Regi / foto / klipp: Chi Ton
Musikk: Eternal av Bottolf, Red Ant Music
Private bilder: Johnny M. Holmvåg
www.kulturradet.no
(Foto: Bent René Synnevåg)
Lin Wang (f. 1985, Zi Bo, Shan Dong, Kina) er en tverrfaglig kunstner bosatt i Bergen, Norge. Hun er utdannet fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen (NO) og Kinas Kunstakademi, Skulpturavdeling, Hangzhou (CN). Wang jobber primært med porseleninstallasjoner og performance som involverer ulike medier, som mat, lyd, lukt, tatovering og mer. Hennes interesse ligger i å utforske hvordan kunst kan bruke innovative tilnærminger og nye plattformer for å trenge inn i personlige, sosiale og offentlige sfærer.
Soloutstillinger inkluderer Exotic Dreams and Poetic Misunderstandings (Performance middag), KODE Kunstmuseum, Bergen (NO); Exotic Dreams and Poetic Misunderstanding, BWA Wrocław Galleries of Contemporary Art, Wrocław (PL) og Storyteller, PYO Gallery, Beijing (CN). Gruppeutstillinger inkluderer The Worlds Most Northern Chinatown, Barents Spetakkel 2019 (NO); 125 Objects, Choices, Stories, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim (NO); NKV Årsutstillingen 2018, Hydrogenfabrikken, Fredrikstad (NO), 7th Tallinn Applied Art Triennial (EST), Høstutstillingen (2016, 2017), Kunstnernes Hus, Oslo (NO); True Blue, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim (NO).
Lin Wang (b. 1985, Zi bo, Shan dong, China) is an interdisciplinary artist currently living in Bergen, Norway. She is educated from Bergen Academy of Art and Design, Bergen (NO) and China Academy of Art, Sculpture Department, Hangzhou (CN). Wang is primarily working with porcelain installations and performance involving different media, like food, sound, smell, tattooing and more. Her interest lies in exploring how art can use innovative approaches and other platforms to penetrate into personal, social and public spheres.
Solo exhibitions include Exotic Dreams and Poetic Misunderstandings (Performance Dinner), KODE Art Museums, Bergen (NO); Exotic Dreams and Poetic Misunderstanding, BWA Wrocław Galleries of Contemporary Art, Wrocław (PL) and Storyteller, PYO Gallery, Beijing (CN). Group exhibitions include The Worlds Most Northern Chinatown, Barents Spetakkel 2019 (NO); 125 Objects, Choices, Stories, National Museum of Decorative Arts and Design, Trondheim (NO); The Annual Exhibition 2018, Hydrogenfabrikken, Fredrikstad (NO); 7th Tallinn Applied Art Triennial (EST); Høstutstillingen (2017, 2018), Kunstnernes Hus, Oslo (NO) and True Blue, National Museum of Decorative and Design Norway, Trondheim (NO).
Kommende utstillinger & arrangement
Invitasjon til vernissage?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta invitasjon til utstillingsåpninger og få siste nytt fra oss!