Hopp til innhold

Porsgrunn Porselenstipend for 2023 går til den svenske kunstneren Carolina Harrius

Porsgrunn Porselenstipend for 2023 går til den svenske kunstneren Carolina Harrius! Porselenstipendet er opprettet i et samarbeid mellom Porsgrunn kommune og Kunsthall Grenlands verksted 1400 grader.

Intensjonen er å stimulere unge kunstnerskap som arbeider med porselen som materiale. Porselenstipendet deles ut for tredje gang og består av 50000 kroner og et tre måneders opphold på verksted 1400 grader med tilgang til leire, ovner og utstyr.

Tidligere stipendmottakere er: Kunstnergruppen 4+4v/Eyvind Solli Andreassen, Ida Olesdatter Barland, Helene Duckert, Magdalena Kotkowska, Thomas Iversen, Sisse Lee, Andrea Scholze, Ahmen Umar (2020), Olia Gorohova (2021) og Mingshu Li (2022).

I 2023 kan vi gratulere Caroline Harriusog ønske henne velkommen til Porsgrunn!

Juryen består av Martin Woll Godal og Sisse Lee som begge er kunstnere, samt daglig leder Stine Gjørtz fra Porsgrunds Porselænsfabrik.

De sier følgende om sin beslutning:

Juryen har valgt å gi Porsgrunn kommunes porselensstipend 2023 til Caroline Harrius. Harrius arbeider med temaer som verdisetting og motsetninger i porselens og håndverkstradisjoner, slike som typisk forbindes med «kvinnesysler». Hun ønsker å undersøke og arbeide videre med slike temaer med utgangspunkt i PPs egen design, dekor og porselenshistorie. Å koble kulturarven og ambisjonen om å synliggjøre den for et nytt publikum, er noe juryen finner interessant. Søknaden er gjennomarbeidet og reflektert og Harrius utviser allerede stor materialforståelse i et forholdsvis ungt kunstnerskap. Det er spennende at kunstneren ønsker å nyttiggjøre seg mulighetene som finnes i verksted, museum og fabrikk og samtidig åpner seg mot kvinners rolle i porselensindustrien ved å innlemme lokale tradisjoner i sitt prosjekt.

Vi ønsker Caroline Harrius til lykke med stipendet og gleder oss til hennes residensopphold i 2024

WASTELAND – Olia Gorohova

18.02 – 16.04 2023 
Tekst av Tirill Flom

Wasteland er en separatutstilling av Olia Gorohova som problematiserer temaer som identitet, materiell kulturarv og tilhørighet. Kunstprosjektet er en installasjon bestående av nye arbeider i støpt og håndlaget porselen, video og funnede objekter, deriblant arkivfoto, gamle møbler, tørkede planter og rustne bruksgjenstander.Om kunstnerenOlia Gorohova (f. 1984) jobber og bor i Oslo. Hun opprinnelig fra Belarus, hvor hun også startet sin klassiske kunstutdanning. Hun fordypet seg senere i håndverksbasert kunst med fokus på porselen, ved Academy of Arts and Design i Praha, Tsjekkia og deretter Kunsthøgskolen i Oslo. Som kunstner arbeider hun med figurativt porselen – skulpturer som tar form av gjenkjennbare objekter eller skikkelser – og installasjon. Tematikken i arbeidene er hentet fra egne erfaringer, og hun er ofte opptatt av å fremkalle psykologiske aspekter ved et individ eller samfunn. Parallelt med sin håndverkspraksis jobber hun også med tegning og grafikk, der formspråket granskes nærmere. Der styrken til håndverk er det taktile og håndfaste, er tegning i utgangspunktet et fantasifullt format som ofte tillater mer presise fremstillinger av idéer eller indre bilder. Dette kommer tydelig fram i Gorohovas arbeider, som eksisterer mellom det abstrakte og figurative. De to uttrykksformene informerer hverandre – tegning utfordrer skulptur, og vice versa.Gorohova mottok i 2021 Porsgrunns Porselensstipend for kunstprosjektet Wasteland. Stipender er på kr. 50 000,- samt et 3 måneders arbeidsopphold på verksted 1400°. Å dyrke opp en ødemarkTildenne utstillingen har Gorohova latt seg inspirere av et besøk hjem til Belarus i 2019. Hun fant bestemorens hus i den lille landsbyen der hennes forfedre bodde i århundrer, og der hun har tilbragt store deler av sin barndom. Huset bar synlige preg av å ha stått tomt i 15 år, med spindelvev, knuste vinduer og tegn på gjentatte innbrudd. De forvitrede jordbruksredskapene som utstillingen kretser rundt, er hentet herfra. Tittelen Wasteland viser til en følelse av å se sitt hjem i forfall. Håpløsheten, med også muligheten for en ny identitet. Gorohova flyttet fra Belarus i 2010, og har de siste syv årene bodd i Norge. Hun har i tidligere arbeider tematisert migrasjonens effekter på individet. Skulpturserien Metanoia (2018) illustrerer for eksempel annerledeshet og fremmedhet, og hindringer for å bli fullt ut forstått i sitt nye bosted.

Foto: Alina Pazdniakova

Gorohovas situasjon er en realitet for mange. Men Wasteland er en personlig fortelling som tar i bruk kunstnerens egne minner og refleksjoner rundt det å miste kontakt med sine røtter. Det å finne tilbake til sine egne røtter er et ønske og et behov som har kommet med tid, spesielt etter at hun selv har fått barn. Morskap er for øvrig et tema Gorohova har tatt opp tidligere, med installasjonen Immersion som ble vist på Oslo Prosjektrom i 2017. Gjennom tegning, skulptur og interiørelementer reflekterte installasjonen over morsrollen som individuelt fenomen opp mot dens status i samfunnet som femininitetens triumf.I denne utstillingen gis sentimentaliteten en større plass. Bestemorens gamle hus eksisterer ikke lenger. Gårdsdriften er lagt død, og med det også kunnskapen rundt. I lys av politiske spenninger er det i tillegg stadig vanskeligere for Gorohova å fysisk vende tilbake. «Sammen med mitt hjemland forvandles også en del av min sjel til en ødemark, og jeg føler nødvendigheten av å gjenoppdyrke minnenes gjengrodde marker; å berike min identitets forsømte landskap med nye avlinger,» sier kunstneren.I likhet med hennes tidligere installasjoner kobler Wasteland mange ulike elementer sammen. Hun skaper et samspill mellom personlige refleksjoner og barndomsminner, interiør og natur, industri og bondekultur. Installasjonens mange referanser åpner opp for en rekke ulike inngangspunkter for tolkning.Installasjonen er organisert i forskjellige soner, som rommene i et hjem. Samtidig ligner det et også landskap. Det skaper en slags scenografi, gir følelse av at noe har skjedd eller er ment til å skje. Men dramaet som utfolder seg her er ordløst og fjernt. Det rustne verktøyet fra bestemorens hus får nytt liv med nye håndtak, grep og holdere. En enorm spiker har fått en spesiallaget ramme som ligner en vegghengt lysestake, mens en høygaffel har fått et nytt, ovalt håndtak i porselen. De blir på et vis reparert, men ikke restaurert. Målet er ikke å finne tilbake til tingenes opprinnelige utseende eller bruksområde, den kunnskapen er for fjern. Det Gorohova har tilgang på er form, materiale og barndomsminner, som hun bearbeider med ømfintlighet. Utstillingens midtstykke er et stort, gammelt bord der objekter og tørkede planter synes å vokse ut av duken. Allerede her finner vi spor av forfedrenes materielle kulturarv. Gorohova bearbeider objekter fra bestemorens hus først gjennom sin egen håndverkspraksis, og så gjennom installasjon. Samlingen av objekter og skulpturer på bordet forteller om refleksjoner og følelser rundt egen identitet. Om barndomsminner konfrontert med dagens realitet. Om forsoning med noe som har gått tapt eller som er utilgjengelig. Den tapte kunnskapen som ligger i dvale i jernredskapene flettes sammen med Gorohovas kunstpraksis, som er den kunnskapen hun har bygget opp for seg selv.

Tankene går til et deltakende kunstprosjekt av den konseptuelle kunstneren Yoko Ono, Mend Piece, som først ble gjennomført i 1966. Prosjektet går ut på å sitte rundt et bord med andre og reparere ødelagt keramikk, som en metafor for en annen type reparasjon som finner sted i sinnet og gjennom fellesskapet. Gorohovas prosjekt inviterer ikke til deltakelse, men reparasjonen som finner sted her er også en intern prosess og en samfunnskommentar. I transformasjonen fra bruksgjenstand til skulptur, går objektene fra å være noe praktisk og hverdagslig til å være noe meningsbærende, poetisk, til og med magisk. De håndlagde jernobjektene har en særpreget aura i forhold til de hvite, tilsynelatende pregløse geometriske formene de fusjoneres med. En mulig lesning er om levd liv og erfaring i møte med noe nytt.Å avfeie Gorohovas geometriske porselensdeler som meningsløse er et feiltak. Det finnes nemlig poesi i geometri også. En form som kommer igjen i Wasteland, er ovalen. Som geometrisk form tilhører ovalen matematikkens regelstyrte univers. Og matematikkens filosofier og metoder har blitt til i samspill med kunsthistorien. Ovalen er en lukket, helhetlig og symmetrisk form. I motsetning til sin søsterform, sirkelen, består ovalen av en såkalt konveks bue. Formen lukker seg før den åpner seg igjen. Den lille forskjellen gir formen litt ekstra drama, bevegelse eller tempo. Enhver geometrisk form har sine unike egenskaper, som i dette tilfellet åpner installasjonen opp for mange ulike lesninger. Gjennom utstillingen finner vi skulpturer av trestubber, samt tørkede planter og video av øde vinterlandskap. Landskapet som fremstilles er bart, tørket eller dødt. Likevel vokser det nytt liv her. Noen av trestubbene vokser det rør ut av, andre har fått noe som ligner en hårsveis. Planteriket vokser sammen med industri og menneskeheten. For å bygge trestubbe-skulpturene har Gorohova gjort keramiske støp av industrielle rør som hun finner på byggeplasser. Mens skulpturene fremdeles er våte gjør hun endringer på stammen, som å lage avtrykk på overflaten med bark. Iblant fortsetter de glatte rørene å vokse ut av den organiske formen, som nytt liv. De glatte rørene kan også tolkes som et tomt lerret å projisere fremtidens muligheter på. Spørsmålet blir da hvordan gå fremover? Hvordan forme det som kommer?I tråd med Gorohovas øvrige kunstnerskap, tematiserer denne utstillingen indre konflikter og motstridende følelser i forhold til eksterne situasjoner. Ved å fusjonere nye og gamle objekter, ønsker kunstneren å konstruere en ny identitet. Wasteland tilbyr en nærmere titt på spor av bondekulturens materielle kulturarv. Verkene reflekterer over følgene av å miste kontakt med en gang dype røtter, både på enkeltmennesket og kollektivet.

Porselensstipendet 2023

Porselen er en viktig del av Porsgrunns kulturarv, identitet og særpreg. Derfor har Porsgrunn kommune etablert ett stipend for profesjonelle kunstnere og kunsthåndverkere som jobber med porselen som materiale. Stipendet utdeles årlig, på bakgrunn av innsendt søknad som vurderes av en jury.

Porsgrunn kommune har som ambisjon å utvikle porselen som nasjonal attraksjon. Porselen har derfor gjennom mange år vært et satsingsområde på mange felt i og utenfor kommunale virksomheter.

En slik ambisjon forutsetter at det satses fra flere og hold, og på flere områder gjøres det mye godt arbeid på vei mot dette målet. Porselen er brukt som materiale i kunstprosjekter, på bygg, i byrom og i formidlingsarbeid gjennom den kulturelle skolesekken. Tidligere har man satt fokus på materialet gjennom Porselensbiennalen som ble arrangert på tidlig 2000-tallet, og ikke minst ved etablering av Norges eneste Porselensmuseum i 2010. Stipendet ble opprettet i 2020, og første gang delt ut i 2021. Det gis av Porsgrunn kommune, og deles ut i samarbeid med porselensverkstedet 1400 grader / Kunsthall Grenland.

Stipendet gis av Porsgrunn kommune, og deles ut i samarbeid med porselensverkstedet 1400 grader / Kunsthall Grenland. Skagerak Energi er hovedsponsor for Porsgrunns Porselensstipend 2023-24.

Kunsthall Grenland har det siste tiåret hatt et særlig fokus på porselen i sitt program. Etableringen av verkstedet 1400 grader i 2016 er et bidrag i utviklingen av Porselensmuseet, porselensfabrikken Porsgrund Porselensfabrikk og Porsgrunn kommunes porselenssatsing. Verkstedet ligger i tilknytning til fabrikken, og har hatt mange kunstneropphold og besøk av kunstnere, studenter og kunsthøgskoler. Denne aktiviteten er med på å opprettholde en viktig kunstfaglig og håndverksmessig tradisjon knyttet til porselenet. En viktig og attraktiv del av porselensarven er den unike og levende fagkompetansen som porselensfabrikken fremdeles besitter og som blir fremhevet i mange sammenhenger.

Med utgangspunkt i dette, har det gjennom flere år blitt tilrettelagt prosjekt- og arbeidsopphold for kunstnere, studenter og fagmiljøer, i form av workshops og utstillinger med unik og høy kvalitet. Resultatet er arbeider og kunst som har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Et grep for å styrke og stimulere denne satsingen ytterligere, er etableringen av et kunstnerstipend. Målsettingen er å gi kunstnere som arbeider med porselen som materiale, muligheter og anerkjennelse gjennom et slikt stipend.

Som det fremgår av retningslinjene, vil porselensstipendet knyttes til et kunstneropphold og tilgang til verkstedet 1400 grader. Det er kommunens og Kunsthallens håp at dette vil generere en merverdi i form av kompetanseutveksling, ny kunnskap og styrking av faget.

For 2022 er stipendstørrelsen satt til kr. 50 000,-

Fra serien «Fight For White» av Olia Gorohova (Foto: Aliona Pazdniakova)

Tidligere vinnere

2022 – Mingshu Li2021 – Olia Gorohova

Retningslinjer for Porsgrunns porselensstipend

  1. Porsgrunn kommune utlyser 1 stipend á kr. 50 000,- for profesjonelle kunstnere / kunsthåndverkere som jobber med porselen som materiale.
  2. Arbeidsstipendet kan søkes av profesjonelle kunstnere /kunsthåndtverkere som har porselen som sitt hovedmateriale. Stipendvinneren får i tillegg til stipendsummen et tre-måneders opphold på Kunsthall Grenlands verksted 1400 grader. Her kan kunstneren jobbe vederlagsfritt og få dekket materialer og brenninger. Kunsthall Grenland dekker boutgifter under oppholdet.
  3. Søkere må ha avsluttet og kunne dokumentere kunstnerisk utdanning på høgskole- eller universitetsnivå i Norge eller i utlandet. Profesjonelle kunstnere som kan vise til høy kvalitet i tidligere arbeid kan også vurderes til ordningen.
  4. Søknadsfrist er satt til 1. mars. 
  5. Søknad om stipend skal være begrunnet og inneholde prosjektbeskrivelse, budsjett, fremdriftsplan, CV og eventuelle kontrakter for visning/fremvisning av prosjekt.
  6. Utlysning av stipendet skjer i tidsrommet november – mars i lokalpresse, samt utvalgte faglige organ på nasjonalt nivå.
  7. Det opprettes en jury for stipendet bestående av Kunsthall Grenland sitt kunstneriske råd (som består av to kunsthåndtverkere) og en representant fra andre porselensaktører oppnevnt av kulturavdelingen. Kulturavdelingen i Porsgrunn kommune er sekretariat for juryen. Juryen skal i størst mulig grad prioritere søknader fra unge søkere.
  8. Juryen sin beslutning legges fram for Utvalg for barn, unge og unge til orientering.
  9. Stipendmottakeren forplikter seg til å avlevere rapport etter gjennomført prosjekt.

SØKNADER MED NØDVENDIG VEDLEGG SENDES MED FRIST 1. MARS

Vennligst merk e-posten i emnefeltet med «Porselensstipendet 2022»

postmottak@porsgrunn.kommune.no

Les gjerne her også.

Skagerak Energi er hovedsponsor for Porsgrunns Porselensstipend 2023-24

UTSTILLINGER KUNSTHALL GRENLAND, VÅREN 2023

WASTELAND
Olia Gorohova 
18.02 – 16.04 2023 

Olia Gorohova mottok i 2021 Porsgrunns Porselensstipend. Stipendet deles ut hvert år av Porsgrunn kommune i samarbeid med Kunsthall Grenland. Stipendet er på kr. 50 000,- samt et 3 måneders arbeidsopphold på verksted 1400°. Gorohova er opprinnelig fra Hviterussland, men har de siste syv år bodd i Norge. Hun startet sin kunstutdannelse i Praha og Minsk, før hun flyttet til Norge. Fra 2016 var hun student ved KHIO, der hun også fikk sin Master i 2018. Gorohovas separatutstilling i Porsgrunn har fått tittelen Wasteland. I dette prosjektet går hun tilbake til sine Hviterussiske røtter og undersøker den materielle kulturen til sine forfedre. Sentralt i utstillingen finner vi en samling «forlatte» jordbruksredskaper. De gamle slitte og rustne redskapene kombineres med delikate porselenselementer som Gorohova har arbeidet frem gjennom sitt residensopphold i Porsgrunn. Ved å lage nye håndtak , grep og holdere til de gamle redskapene, forsøker kunstneren på nytt å kople seg på den kulturen hun har reist i fra og som nyere politiske hendelser og krig med Ukraina har vanskeliggjort å vende tilbake til. Kurator for utstillingen er Catrine Danielsen. 

STRANGE PRESENT VOL. 1
Hanna Björkdahl, Jim Darbu, Lissette Escobar, Eirik Falckner, Øyvind Suul 13.05 – 30.07 

Utstillingen Strange Present samler et knippe etablerte kunstnere, flere helt ferske og noen fortsatt studenter fra KHIO og KMD. ( Strange Present Vol. 2 er planlagt 2024). 

Felles for alle er at hovedmateriale er leire men gjerne kombinert og i utforskning med andre materialer. Utstillingens arbeider vil være basert på nyproduksjon, der kunstnerne utfordres til å teste sine egne grenser og sine egne versjoner av dagens populærkulturelle fellesarv, preget av postpandemi og et Europa i krig. Arbeidene i utstillingen vil fremstå som både figurasjoner og abstraksjoner. Kunsthall Grenland ønsker med prosjektet Strange Present å hedre Harald Solberg og den store jobben han gjennom mange år la ned i arbeidet med Bomuldsfabriken generelt og fokuset på keramikken/materialet leire spesielt. I perioden 1998 til 2021, laget Solberg i alt 4 utstillingsprosjekter under tittelen Present, der han løftet frem kunstnere som hadde den samme bakgrunnen som han selv, keramikken og samtidskeramikere. Kuratorer for utstillingen er Irene Nordli og Andreas Rishovd.

Utstillingen Fortune Tellers

Nå kan du se Fortune Tellers i Kunsthall Grenland, av de fire materialbaserte kunstnerne Sofia Eliasson, Hanna Roloff, Astrid Sleire og Emily Weiner.

Fortune Tellers presenterer helt nye skulpturer, malerier og fotografier som utforsker geologiske forhold og arkeologi, med flere referanser til industri- og kunsthistorie. Les mer om utstillingen her!

Ida Olesdatter Barland om prosjekter, residens og tillit

Kunstneren Ida Olesdatter Barland vant Skien kommunes kunstnerstipend, og arbeider nå på Verksted 1400° og Spriten Kunsthall. I et stort arbeid tar hun for seg temaet det nakne baderommet og åpenhet. Gulsetjenta holder på med flere spennende prosjekter. Det å ha tillit til seg selv, kollegaer og kulturmiljøet er noe av det aller viktigste for henne. 

Tekst/foto: Ingrid Borchgrevink Lund  

 I 2021 ble Ida Olesdatter Barland vinner av Skien kommunes kunstnerstipend med opphold i Skien 2022. Hun fikk en leilighet i Snipetorp og tilgang til studio på Spriten Kunsthall. Kunstneren kom til Skien i februar, og arbeider der frem til februar 2023. Ida hadde vært klar over stipendet i en lang stund, og bestemte seg for å søke på dette etter tunge år med pandemi – som også gjorde det vanskelig å sette av tid til arbeider. Det var da hun vant stipendet at ideene begynte å komme.  

-Det er en unik mulighet å få dette stipendet og alt det innebærer, forteller hun. 

Et åpent baderom  

Prosjektet hun arbeider på nå, i verksted 1400° i Porsgrunn, skal fylle Spriten neste år – og det er nettopp selve lokasjonen, Spriten i Skien, som har inspirert henne mest i dette prosjektet. Alle de særegne rommene, estetikken og akustikken har hatt betydning. Ida jobber ofte med funksjonelle objekter fra hjemmet, der hun fjerner selve funksjonen. I prosjektet er det baderommet som står for tur, og hun leker med flere skulpturelle instrumenter som finnes på badet.   

– Utgangspunktet for prosjektet er badet, – det keramiske rommet. Badet er leire, funksjonelle objekter, installasjon og skulptur, og det er et rom for symbolikk og tematikk rundt menneske, kvinne, liv, kropp, estetikk og emosjon. I Grenland er i tillegg badet Porsgrunn Porselensfabrikk. Følelsen av «hjem» når en ser PP-klosettet på bartoalettet i en fremmed by. 

KONSENTRERT: Ida Olesdatter Barland i arbeid på Verkstedet 1400°.   

Kroppen og livet

-Det er i dette rommet jeg tror jeg føler meg mest sårbar og fasadeløs, nærmest kjernen på et vis. Kroppen og livet i sin kompleksitet og i alle dets kontraster er sterkt til stede her.   

Ida tar utgangspunkt i ulike gjenstander, og setter sjeldent rammer eller begrensninger for hva det ferdige resultatet skal bli. Hun ønsker at folk skal skape sin egen mening rundt objektene, og at det kan åpne opp for samtaler.  

Samarbeid med 1400° 

Ettersom det ikke er lagt opp til å jobbe med leire på Spriten, tok Ida tidlig initiativ for å se på muligheten om å inngå samarbeid med verksted 1400° for å jobbe med leira på Porsgrunds Porselænsfabrik.  Samarbeid ble det, og Ida arbeider nå i verkstedet 1400°. Hun forteller videre om forskjellen på leira hun har jobbet med tidligere, og leira som finnes på verkstedet.  

-Leira på verkstedet er veldig kort – som vil si at den ikke er like tøyelig som annen leire. Denne leira krever egen (og veldig hemmelige) oppskrift da den skal brennes til 1400° i fabrikken. Det tar litt tid å bli kjent med denne leira og forstå dens egenskaper.  På godt og vondt. Hvis jeg står fast, kan jeg gå inn til naboen (altså til fabrikken) for å få tips. Det er de som jobber der som er ekspertene.

ANTASTISK MULIGHET: – Jeg er så imponert og litt stolt av at Grenland tilbyr dette veldig unike oppholdet, sier Ida Olesdatter Barland. 

Et gruppeprosjekt   

 Å jobbe på verksted 1400° har kunstneren gjort før. I begynnelsen av 2019 ble hun, sammen med tre andre kunstnere, kontaktet for å sette opp en utstilling. Prosjektet utviklet seg, og de fire kunstnerne inviterte med seg fire andre kunstnere. Dette resulterte i at prosjektet 4+4 ble satt i gang. Ida mener at det er viktig og bra at kunstinstitusjonene i Grenland tilbyr nyetablerte kunstnere en plass å utvikle og produsere kunst, og at det er fint å kunne invitere kollegaer hit. Tilliten og rommet for å skape kunst er en kjempestyrke for å tiltrekke kulturaktører innen alle felt, og det er en styrke og et potensiale det er viktig å anerkjenne, og satse videre på, sier hun.

4+4 hadde utstilling i Kunsthall Grenland høsten 2020, og gruppa har blitt en sammensveiset gjeng bestående av forskjellige kunstnere som jobber med ulike typer kunstformer. I tillegg til 4+4 har gruppa også vært med på prosjektet om Nora Gulbrandsen Plass.   

-Innenfor gruppa er det viktig å støtte hverandre og lære av hverandre. Solidaritet er kjernen.

Stor styrke 

Gruppa har i høst blitt hyra inn for å ha samtale med studenter og professorer fra KiO (Kunsthøgskolen i Oslo), som holdes i Spriten. Samtalen baseres på kunstnernes perspektiver og historier om veien etter utdanning, og hvordan jobbe bevist med samarbeid og fellesskap. 

-Det å bygge en gruppe der alle bidrar er en stor styrke, og samholdet det kan gi er med å lette på følelsen man kan møte av ensomhet og meningsløshet. Det tror jeg er viktig for de fleste. Valget om å bli kunstner er modig, man velger et turbulent og ustabilt liv litt på utsiden, og de naturlige møteplassene for kollegaer finnes ikke med mindre man lager dem selv. Ulønna lønningspils for eksempel. 

Størst av alt er tilliten   

 For Ida er det nettopp tillit som veier tungt, når det kommer til kunsterskap, samarbeid og utvikling. Hun mener at veien for å spørre om hjelp, tilbakemelding og gi og ta muligheter, blir mye kortere når tilliten er til stede – og man blir i tillegg en ressurs for hverandre.   

– Gode kollegaer er viktig på enhver arbeidsplass. Ibsen hadde også folk han sparret med. Det kommer til å bli vanskelig noen ganger og tider med mye tvil, og da er det viktig å ha bra folk rundt deg, understreker hun. Men også når det går bra. Og det er mye bra folk.  

Lyst og lov 

Det å prøve mye forskjellig er ikke Ida redd for, og det å møte mennesker som har ekspertise innenfor forskjellige ting og områder, har gjort at alt blir mye mer spennende og gøy for henne. Og lysten er en drivkraft. Ved å arbeide på både Spriten og 1400° har hun fått mulighet til å møte flere ulike kunstnere, som igjen har gitt henne inspirasjon og lyst til å prøve noe nytt og utvikle egenskaper, både i leirearbeidet og i arbeid med andre materialer. 

 TILLIT: Ida leker med elementer på Verkstedet 1400°

Fortune Tellers

Fortune Tellers

Sofia Eliasson 
Hanna Roloff 
Astrid Sleire 
Emily Weiner 
12.11.2022 – 15.01.2023 

Kunsthall Grenland har gleden av å ønske velkommen til åpning av Fortune Tellers, en utstilling med de fire materialbaserte kunstnerne Sofia Eliasson, Hanna Roloff, Astrid Sleire og Emily Weiner. Med utstillingen har vi hatt et ønske om å utforske hvordan vår geologi og historie kan knyttes opp imot ulike kunstneriske praksiser. Et av utstillingens omdreiningspunkt er Grenlandsregionens geologiske mangfold som strekker seg over en milliard år tilbake i tid. Vi er i et område rikt på ulike mineraler som sandstein, skifer og kalkstein, sentrale forutsetninger for bosetting og industrietableringer i flere hundre år. Kalkstein brukes i dag blant annet i produksjon av sement, plast, tannkrem, maling og papir – og har dessuten en helt sentral birolle gjennom kunsthistorien. Trykketeknikker som litografi, med kalkstein som bunnmateriale, monumentale teknikker som freskomaleri som males på̊ våt kalk, gamle greske skulpturer som er hugget i kalkstein, og selvsagt som en ingrediens i porselenet, for å nevne noen. Gjennom millioner av år under rette forhold har smeltet kalkstein gitt oss grønn og rød Porsgrunn-marmor, en ung marmor hvor man finner spor av fossile sjødyr som en gang svømte rundt i tropiske hav. Kalsium er også et grunnstoff som finnes i alt fra skjelettet vårt, til glansede magasinoverflater. Råstoffers evige utvikling og sirkulasjon setter vår egen skjøre historie i et større perspektiv – de forbinder oss til stjernene i galaksen og dyp kosmisk tid. 

Fortune Tellers presenterer helt nye skulpturer, malerier og fotografier som utforsker geologiske forhold og arkeologi, med flere referanser til industri- og kunsthistorie. Sofia Eliasson og Hanna Roloff har vært på ekskursjon til kalkbruddet lokalt i Bjørntvedt, sammen med geolog fra Geoparken UNESCO Gea Norvegica som har base i Porsgrunn. Deres lokale utforskning har innvirket på arbeidet med denne utstillingen, og lokale funn settes i dialog med en større global klimadiskurs. Astrid Sleire har hatt arbeidsopphold ved 1400°, kunsthallens eget samtidskeramikk og porselensverksted, lokalisert i fabrikkbygget til Porsgrunds Porselænsfabrik. Her har nye arbeider vokst frem med impulser fra det industrielle landskapet ved Herøya, Brevik og fra Porsgrunnselvas konstante bevegelse og skiftene overflate, drivende gjennom landskapet utenfor. Emily Weiner trekker kalkforbindelser til Cumberland-fjellene i Nashville, hvor hun ofte plukker opp fossiler og eldgamle rester fra tidligere kulturer i det kalkrike landskapet rundt seg der. Hun er opptatt av materielle koblinger mellom vidtrekkende fenomener slik som historiske greske og romerske byster – tidlige representasjoner for voksende imperier og makt – til moderne design, slik som terrazzoen, som dukket opp for mer enn 500 år siden, men som for øyeblikket igjen topper interiørtrendene.  

Emily Weiner (f. 1981) er opptatt av Carl Gustav Jungs teori om arketyper – sjelelige «urbilder», som i sitt vesen alltid vil forbli ubevisste, men som kan etterspores i symbolsk form, i drømmer, myter, eventyr og sagn. Ifølge Jung går disse ubevisste forestillingene igjen fra generasjon til generasjon, felles for alle mennesker. I sine arbeider blander Weiner ulike symboler fra fortid og nåtid, og kobler visuelle tråder som ulike arketyper og urbilder fra vår felles kulturhistorie. Hun refererer samtidig til kunsthistorien – sett gjennom en feministisk linse. For verkene i utstillingen kombinerer hun oljemalerier med keramikkrammer og leker med ulike materialetterligninger. Weiner har en MFA fra School of Visual Arts in New York City(2011). 

Astrid Sleire (f. 1961) skaper abstrakte skulpturlandskaper i leire. De nye arbeidene er laget på Kunsthall Grenlands verksted 1400°. Formene hun skaper brennes og påføres underglasur og begitning, noe som gir en tørr og ru overflate i møte med mer glaserte flater. De keramiske arbeidene kan sees på som fragmenter med referanser til omgivelser i forandring, noe som forblir uferdig eller er under utvikling. Formene kan gi assosiasjoner til rester av eller deler av arkitektur og natur. Sleire har hovedfag i keramikk fra Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen (1988). Hun er Førsteamanuensis i keramikk og leire ved Kunstakademiet – Institutt for samtidskunst, ved KMD i Bergen. 

Sofia Eliasson (f. 1981) jobber med det hun kaller fossiler fra samtiden, at geologi også handler om nåtid og hvordan vi i det daglige setter uforanderlige spor i landskapet. Eliasson samler gjerne inn ting hun finner, kasserte gjenstander og spor fra vår hverdag og fikserer dem i avstøpninger og trykk. I utstillingen viser hun en serie skulpturer med abstrakte kartutsnitt fra det 350 km lange gruvesystemet under Brevik gravert i kleberstein. De graverte steinene er også støpeformer for avstøpninger i gjenvunnet tinn. Den sjeldne orkideen flueblomst som finnes ved Bjørntvedt kalkbrudd i Porsgrunn har blitt gjenstand for digital mutasjon. Orkideen er formet av kunstig intelligens, 3d-modellert og støpt i relieffer av kalkbasert syntetisk gips. Eliasson har en MA fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen (2017). 

Hanna Roloff (f. 1985) viser en serie collager med tittelen Fortune Teller. Verket relaterer seg formalt og tematisk til den brettede papirspåen, et spill for barn til å spå sin fremtid med, men i Roloff sitt verk er det jordens fremtidige ressurser som står på spill. Abstraherte fotografier viser kalkstein i ulike faser, fra korallrev i det Indiske hav, til kalksteinsbruddet i Porsgrunn. I arbeidet er hun særlig opptatt av spørsmål knyttet til bruken av naturressurser, og tanker rundt en fremtid som går mot et varmere og mer tropisk klima. Roloff er utdannet ved avdeling medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo (2017). 

Utstillingen er kuratert av den bergensbaserte kuratoren Randi Grov Berger, som til daglig leder visningsrommet Entrée.  

Utstillingen er støttet av Kulturrådet, KIN Kunstnersentrene i Norge og BVF Billedkunstnernes Vederlags Fond. 

Scroll til toppen