Skip to content

Michael Geertsen – formhistorie som materiale og tematikk

Tekst av André Gali til utstillingen Michael Geertsen Utopia Tur/ Retur.

Da den amerikanske kunstneren Mike Bidlo stilte ut på Astrup Fearnley Museet i Oslo i 2002, møtte publikum kjente bilder av Picasso, Pollock og Warhol i utstillingen. Ikoniske verk i kunsthistorien som Les Demoiselles d’Avignon og Marilyn Monroe, til forveksling lik originalene, men malt av Bidlo. I katalogen skrev Gunnar Kvaran, den gang museets direktør: «Forbildene, eller de opprinnelige bildene, er først og fremst et sosio-kulturelt objekt, motiv eller billedmateriale som har oppnådd kunstnerisk og kunsthistorisk verdi.»

Utstillingen, som hadde tittelen Not Picasso, Not Pollock, Not Warhol for å markere at dette ikke var ment å gi seg ut for å være noe annet enn avbildninger, åpnet mine øyne for en måte å tenke kulturen og kunsten på som amerikanske kunstnere i særdeleshet har jobbet med minst siden 1980-tallet, med Warhol som forbilde, og Marcel Duchamp som bestefar. 

Appropriasjonskunst som det ofte kalles, henter sine motiver fra den eksisterende billed- og gjenstandskulturen for å løfte frem og synliggjøre den innflytelsen media, reklame, film, kunst og konsumerkultur har på våre liv, hvor altomfattende det er og hvilke bakenforliggende maktstrukturer som former våre livsbetingelser. 

Bidlos utstilling påviste også at en gjengivelse, eller gjenbruk, av en gjenstand eller et bilde ikke er en nøytral handling – den er både politisk og filosofisk. Prosjektet åpner opp for å reflektere over hvilke prosesser som gjør at noen verk får høy status, kanoniseres i kunsthistorien og blir kunstverk som turister valfarter til, mens andre faller ut og blir glemt. Det er aldri likegyldig hva man løfter frem, og hva som ikke løftes frem. Publikum utfordres også til å revurdere begreper som mimesis, original og kopi. 

Jeg sporer et slektskap her til måten Michael Geertsen bruker keramikk- og designhistoriske forbilder, i dette tilfellet Nora Gulbrandsen, selv om Geertsen ikke begrenser seg til å gjenskape en form eller et motiv så troverdig som mulig. Slektskapet ligger snarere i hvordan den sosio-kulturelle konteksten blir fremhevet gjennom gjentagelsen. 

Geertsen utforsker vår moderne gjenstandskultur med et presist blikk på keramikk- og designhistorien og graver i bruksgjenstandenes formhistorie. Det gjøres med stor kunnskap og følsomhet for store og små sammenhenger mellom brukskeramikk, kultur og historie. 

Keramikkhistorien og kunsthåndverkshistorien er rikholdig og strekker seg langt tilbake i tid med en rekke funksjoner. I de tidligste tider bidro kunnskap knyttet til leire som materiale og beholderen som form til fremveksten av jordbrukskulturer og de første bykulturer oppsto. Leire er også knyttet til de første skriftspråk, og er sånn sett knyttet både til ånd og materie. Samtidig har keramikk og porselen også vært sentralt i fremveksten av det moderne samfunn, innvevd som det er i handel, kolonihistorie, forbrukerkultur, og ikke minst i sanitære forhold og i tilknytning til elektrisitet. 

Den amerikanske kunsthistorikeren Glenn Adamson har i boken «The Invention of Craft» skrevet interessant om hvordan kunsthåndverket har bidratt til utvikling av moderne industri, mens det kulturelt sett ofte tilskrives å tilhøre en førindustriell tid og kultur. Den myten er faktisk med på å opprettholde idéen om det moderne samfunnet som teknologisk nyskapende og fremtidsrettet. 

I sine verk viser Geertsen et skarpt blikk for de mange lag av kultur og historie som kan knyttes til keramikken, og samtidig en evne til å sette disse lagene i spill gjennom det man nesten kunne kalle en keramisk iscenesettelse. Ved å hente frem motiver og modeller fra Nora Gulbrandsen og PorsgrundsPorseleænsfabrikk (PP)setter han vår samtids flombelysning på en historisk situasjon og viser hvor tett sammenvevd med form og materiale den er. Han gir Gulbrandsens former en ny ramme samtidig som han remodellerer og reformulerer Gulbrandsens formspråk. Det som oppstår kobler seg på en rekke historiske, sosiale, økonomiske, mentale og assosiative nettverk. Ved å knytte til seg fabrikkens historie som tema og materialitet, og gjennom sin collageaktige metode, fremhever Geertsen Gulbrandsens historisitet og aktualitet på en gang, og vi blir oppmerksomme på Gulbrandsens, PPs og brukskunstens virkningshistorie i det norske og nordiske samfunnet. 

Sammenstillingen av egne verk og Gulbrandsens åpner for en dialog mellom ulike tider og formforståelser. Begreper som kunstindustri og brukskunst har for lengst fått et historisk sus over seg, og deres betydning for det moderne samfunnet er kanskje ukjent for mange i dag. Sånn sett representerer nesten Nora Gulbrandsens keramikk spor etter en tapt era, slik gamle greske vaser gjør det. 

Da Nora Gulbrandsen (1894-1978) ble ansatt ved fabrikken i 1927, var hun den første formgiver ved Porsgrunds Porselænsfabrik som hadde et eget uttrykk som ikke kun var en gjenskapning av utenlandske former. Hun hadde et rikt og variert uttrykk, men er særlig kjent for de mer geometriske formene. 

Ifølge kunsthistoriker og museumsdirektør Alf Bøe, i boken Nora Gulbrandsen på Porsgrund fra 1994, var navnene Gulbrandsen og Porgrunds Porselænsfabrikk tett sammenvevd i 15 år og representerte en ny epoke for fabrikken både estetisk og økonomisk. Han skriver at Gulbrandsen formet «fabrikkens repertoar, idet de nyskapende modeller alle som en er hennes verk.» Og kritikerne var ifølge Bøe begeistret for Gulbrandsens formspråk som ofte besto av geometriske figurer, stramme former, rene flater og rette linjer: «Nora Gulbrandsens ting virket fullstendig revolusjonerende på publikum og anmeldere. Reaksjonen var overalt positiv». Thor Kielland, som var konservator ved Kunstindustrimuseet og som sammen med Jacob Prytz hadde bidratt til at Gulbrandsen fikk stillingen i Porsgrund, skrev i en anmeldelse at Gulbrandsen hadde «en intuitiv forståelse av det delikate materiale, et for dette vel tilpasset farvesyn, et friskt moderne syn på valg av motiver»

Bøe beskriver Gulbrandsens formspråk slik: 

«Det er en uttrykksform på overgang fra nyklassisisme til en funksjonalisme som i formell henseende er gitt et anstrøk av kubisme, og hvor ellers ingredienser fra østerrikeren Wiener Werkstätte blandes med impulser fra fransk modernisme slik den slo ut på Verdensutstillingen i Paris 1925, og fra Kinas og Japans dekorative kunst.»

Ifølge kunsthistoriker Jorunn Veiteberg, som har skrevet et kapittel om Gulbrandsen i boken Hearts and Pinesfra 2022, så var billedkunsten i Norge i 1920- og 30-årene i liten grad koblet på urbane og moderne retninger som kubisme eller surrealisme slik vi kjenner det fra Europa, men innenfor Nora Gulbrandsens og andre brukskunstneres formspråk fikk også disse retningene et fotfeste i Norge, riktignok ikke i galleriene og museene, men i de borgerlige hjem. Det var brukskunstnere og kunsthåndverkere som var avantgarde i Norge på denne tiden, skriver Veiteberg, mens malerne og billedhuggerne i stor grad var opptatt av landskapsmotiver og virket innenfor en nasjonal kunsttradisjon. 

1920-tallet representerer brukskunsten gjennombrudd i Norge ifølge Bøe, og brukskunstens mantra var som kjent «vakrere hverdagsvarer for folk flest» (selv om «folk flest» nok i første omgang betød borgerskapet). Her ble en stilren og moderne form knyttet til funksjonalitet og effektivitet innført med paralleller i Bauhaus-skolen, og i bakspeilet kan vi se at nordisk design de siste hundre år har stått i et sterkt forhold til dette paradigmet, enten som arvtagere eller som opposisjonelle. Kunsthåndverket i Norge brøt for eksempel tvert med brukskunstens idealer på 1970-tallet, da de orienterte seg mer mot kunstfeltet. Samtidig, som Bøe er inne på, hadde funksjonalismen også forløpere i antikkens formspråk som var preget av symmetri, buer, sirkler, trekanter, og andre geometriske former. 

Når Geertsen med sitt dekonstruktive sinnelag fordyper seg i Gulbrandsens særegne former, bringer han med seg denne delen av rik norsk og nordisk kulturhistorie.

Geertsens prosjekt knytter seg til en spennende tendens vi har sett i keramikken de siste tyve år; at kunstnere bruker fabrikken som utgangspunkt og materiale for kunstneriske prosesser. PP og Kunsthall Grenland har koblet seg veldig direkte på denne tendensen ved å legge til rette for den typen utveksling mellom formhistoriske forbilder og samtidskunstnere som Geertsen er eksempel på. Gjennom å bearbeide fabrikken som kunstnerisk tematikk og materiale oppstår nye forbindelseslinjer mellom kunst, industri, samtid og historie som er med på å bevisstgjøre publikum om fabrikken som «system», ikke minst peker denne kunstmetoden på det faktum at så mange keramikkfabrikker i nyere tid har lagt ned eller flyttet produksjonen til lavkostnadsland. 

Geertsens kunstneriske strategi er å fordype seg i en tematikk og et materiale som kanskje i stor grad blir oversett som materiale for kunstnerisk bearbeidelse. Kunstindustrien er som nevnt et forgangent begrep for mange, brukskunsten også, og dens rolle i de skandinaviske landene er kanskje ukjent for det brede publikum. PP og brukskunsten er koblet til et marked for produkter til hjemmet. Det hverdagslige aspektet og bruksaspektet kan ha bidratt til at andre kvaliteter har blitt oversett. 

Men, som blant annet Susan Sontag og Roland Barthes har vist, så kan man bringe inn et analytisk blikk på en tilsynelatende triviell del av virkeligheten og hale ut nyttig informasjon. Det kunstneren også kan gjøre er å formulere et mulighetsrom for en samtidig, og fremtidig, fortolkning og relasjon. Geertsens språk for dette er de konkrete formene, fargene, mønstrene han henter fra Nora Gulbrandsens repertoar og de sammenstillingene av disse han gjør. 

Litteratur:
Glenn Adamson: The invention of craft, Bloomsbury Academics, 2013
Alf Bøe: Nora Gulbrandsen på Porsgrund, C. Huitfeldt Forlag, 1994
Mike Bidlo: NOT Picasso, NOT Pollock, NOT Warhol, Astrup Fearnley Museet, 2002 (utstillingskatalog)
Jorunn Veiteberg: Nora Gulbrandsen, i Mats Linder, Catrine Danielsen & Andreas Rishovd (red): Hearts and Pines, Spriten forlag og Kunsthall Grenland, 2022
Kari Skoe Fredriksen og Odd Fredrik Heiberg: Nora G. – Nora Gulbrandsens skisser for Porsgrunds Porselænsfabrik, No Comprendo Press/ Kunsthall Grenland, 2015

Utopia tur/ retur – Michael Geertsen

24.09 – 30.10 2022

Kunsthall Grenland har gleden av å presentere en større separatutstilling av Michael Geertsen. Geertsen har gjennom de siste 25 årene vært en av Danmarks mest markante keramikere. Han arbeider i et utvidet keramisk fagfelt, med skulpturer som beveger seg i skjæringspunktet mellom kunst, håndverk og design. Fra han gikk ut fra Danmarks designskole tidlig på 1990 tallet har han hatt en nyskapende og eksperimenterende tilnærming. Dette vises i arbeidene, der keramiske arketyper og tradisjonelle former blir utsatt for stadig ny behandling og eksperimentering. Geertsen har over årene utviklet et eget markant ståsted innen nyminimalismen med forkjærlighet for det monokrome og  fargesterke.

Som keramiker forholder Geertsen seg eksplisitt til den keramiske historien som drivkraft og inspirasjon. Dette viste seg f.eks. i 2014 da han gikk i dialog med produksjonen til den danske keramiske fabrikken Kähler, og produserte  14 større keramiske tablåer. I utstillingen Utopia tur/retur, har Geertsen videreutviklet dialogen med design og industrihistorien til Porsgrunn, Porsgrunds Porselænsfabrik og designer Nora Gulbrandsen i særdeleshet. Geertsen skriver selv følgende om prosjektet og arbeidene: Projektet centrere sig omkring 1920-30´enes fremtidstro som møter samtidens tvivl og usikkerhet i form af dekonstruktion af velkendte objekter. Arbeidene repræsenterer en længsel efter mellemkrigsårenes fremtidstro(Utopia) men vil fremstå som et både smukt og utfordrende billed på civilisationssammenbrud. Jeg vil bruge mit dekonstruktivistiske greb, hvor forskellige forme fra Porsgrunds Porselænsfabrik vil danne utgangspunkt for støbning, gjennomskæring og sammensætning, så nye fortellinger opstår i clashet mellem nyt og gammelt.

Michael Geertsen(f.1966) har gått i lære som pottemaker i Stensved, Dk 1988. Han gikk ut fra Danmarks designskole i 1993. Arbeidene hans er representert på Metropolitan Museum, MAD Museum og Cooper Hewitt Designmuseum, alle New York. Victoria and Albert Museum i London og Designmuseum Danmark i København. Michael Geertsen har siden 2020 hatt flere arbeidsopphold på verksted 1400° i Porsgrunn.

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd

Kunsthallen holder sommeråpent følgende tider:

Utstillingen Chances Are Great That A Delicacy Of Perception And Essential Truth Are Not Attainable med Rina Eide Løvaasen med Thomas of Norway (NO), Emilie K. Jungersen (DK), Corrado Di Lorenzo (IT), Lucia Fernández- Santoro (AR/FR), Chollada Phinitduang (NO/TH) holder åpent i perioden 10.06 – 31.07 2022
Åpningstider denne perioden:
Tirsdager – Lørdager kl. 12-16
Mandager: Stengt
Søndager: Stengt

NB: Vi holder stengt for publikum lørdag 25.06.

Anmeldelse av AfterGlow i Sverige

Dagens Nyheter i Sverige har skrevet en artikkel om AfterGlow, med tittelen «Fascinerande utbyte av guldåldern i nordisk porslinstillverkning».
Les hele artikkelen her

Artisttalk med Rina Eide Løvaasen og Thomas Of Norway

Kom og hør Rina Eide Løvaasen og Thomas of Norway i samtale om arbeidet innfor utstillingen Chanses Are Great That A Delicacy Of Perception And Essential Truth Are Not Attainable, som nylig åpnet på Kunsthall Grenland.

Samtalen vil ta de tilhørende med inn i prosessen og materialet bak utstillingen og gi en dypere forståelse av arbeidet, bortenfor det visuelle ytre. Utstillingen er en solopresentasjon av Rina Eide Løvaasen i samarbeid med Thomas of Norway, Chollada Phinitduang, Emilie Klitgaard Jungersen, Corrado Di Lorenzo, Lucia Fernández-Santoro, MLi by Svensson og Mathias Schlegel.

Arrangementet er gratis. Starter kl. 14:00 lørdag 18. juni.

Chances Are Great That A Delicacy Of Perception And Essential Truth Are Not Attainable

Rina Eide Løvaasen/ 10.06 – 31.07 2022

Chances Are Great That A Delicacy Of Perception And Essential Truth Are Not Attainable

Kunsthall Grenland har gleden av å presentere Rina Eide Løvaasen, og hennes første større separatutstilling i Norge. Løvaasen er født i Porsgrunn men bor og arbeider fra Malmø, hvor hun tok sin Master ved Konsthögskolan i Malmø, 2015.

Kunstneren arbeider på tvers av medier og teknikker, men med det monumentale maleriet som utgangspunktet for utstillingens ulike deler. I tillegg til oljemaleri, omfatter utstillingen objekter i ulike materialer, lyd fra felt opptak, video projeksjon og performance/ dans.

Løvaasen er i sitt virke som kunstner opptatt av å utforske hvordan vi mennesker evner å oppfatte  verden rundt oss og hvordan våre minner endrer seg i takt med endringer i våre omgivelser, sett i lys av klimaendringer og dagens miljøutfordringer.

Symbolbruk står sentralt i kunstnerens arbeider. Verkenes ulike motiver og materialer knyttes ofte til konkrete referanser fra ulike tidsperioder, geografiske områder og prosesser som strekker seg tilbake millioner av år og samtidig fremover mot en ukjent dystopisk fremtid. Temaer som kunstneren løfter frem knytter seg til geologi, futurisme, ritualer ved død, romfarthistorie og astronomi. Tverrfaglighet og samarbeid med andre kunstnere er viktig for Rina Eide Løvaasen. Et eget performance/ danse program inngår i starten på utstillings perioden. Medvirkende dansere: Thomas of Norway (NO), Emilie K. Jungersen (DK), Corrado Di Lorenzo (IT), Lucia Fernández- Santoro (AR/FR), Chollada Phinitduang (NO/TH).

Kostyme: MLì by Svensson. Lydteknikk: Mathias Schlegel.

Performance 10.06 – 19.06 av Thomas of Norway, Lucia Fernández-Santoro, Chollada Phinitduang, Corrado Di Lorenzo, Emilie K. Jungersen

Utstillingen er støttet av følgende: Norsk Kulturråd, KIN/regionale prosjektmidler, Billedkunstnernes Vederlagsfond/ Hjelpefond, The Glass Factory, AIR 2 IFÖ Center, FFUK og Helsingborgs Gummifabrik.

Porsgrunn Porselenstipend – kunster i arbeid

Et samarbeid mellom Porsgrunn kommune og Kunsthall Grenland ble til Porsgrunn Porselenstipend

Porsgrunn er porselensbyen, med tradisjon og historie å bygge på. Kunsthall Grenland har gjennom mange år presentert porselen i samtidskunst og har etablert et porselensverksted i den gamle fabrikken, vegg i vegg med stråmalere, utsalg, museum og produksjon.

Porsgrunn kommune ønsket et kunststipend og politikken sa ja til det. Så da ble det et lite stipend som også inkluderer Kunsthall Grenlands invitasjon til tre måneders opphold og tilgang til verksted 1400 grader. 

Olia Gorohova heter den første kunstneren som fikk dette stipendet. Nå er hun her, i Porsgrunn, på verkstedet, blant skulpturelle porselensobjekter. Det er spennende å møte henne et lite stykke ut i arbeidsoppholdet.

Fantastisk, sier hun selv om erfaringene så langt. Det å få mulighet til å fordype seg i eget kunstnerskap og i prosjektet som ligger til grunn for stipendet, betyr mye. Det bidrar til å definere meg som kunstner i enda større grad en før, sier hun.

Dette er også intensjonen bak stipendet, nettopp det å gi lovende, unge kunstnerskap mulighet til å utvikles i møte med porselenet, verkstedet, fabrikken og byen.    

«Arv» er arbeidstittelen på kunstprosjektet – det handler i korte trekk om gamle jordbruksredskap fra området i Hviterussland, der Olia har sine røtter. Koblingen mellom de rustne restene av ulike verktøy og det glatte hvite porselenet er slående og her ligger lag på lag med fortellinger, både bokstavelig og billedlig. Arbeidene og prosjektet utvikles og tar form gjennom oppholdet og timene på verkstedet, i brenningen og i kunstnerens bevissthet.   

En glede er det derfor at Kunsthall Grenland har funnet utstillingsplass til Olia Gorohova. Hun blir invitert tilbake til Porsgrunn i 2023, for en separatutstilling basert på kunstneroppholdet i disse tre vårmånedene i 2022. Vi ønsker Olia Gorohova velkommen til byen og på gjensyn i 2023. 

PORSGRUNN PORSELENSTIPEND FOR 2022

Årets vinner er klar!

Porsgrunn kommune gir årlig ut et stipend til profesjonelle kunstnere /kunsthåndverkere som arbeider med porselens som hovedmateriale.

Stipendvinneren får et 3 måneders opphold på Kunsthall Grenlands verksted 1400 grader. Her vil kunstneren kunne jobbe vederlagsfritt og få dekket materialer og brenninger. I tillegg får kunstneren en leilighet til disposisjon. I år er stipendet på kr 50.000

I sin begrunnelse formulerer juryen følgende:
Juryen har valgt å gi årets porselensstipend til Mingshu Li. Mingshu Li er fra Kina og har bodd i Norge siden hun kom hit for å ta sin master i på Kunsthøgskolen i Oslo i 2018. Hun er en ung nyetablert kunstner som er genuint interessert i porselen. Hennes skulpturelle arbeider viser et lovende kunstnerskap og en tilnærming til materialet som er lekent, interessant og inspirerende, og utført på et høyt teknisk nivå. Mingshu Li markerer seg godt i kunstsammenheng og dette er et kunstnerskap som juryen ønsker å løfte ved å gi henne denne unike muligheten til en fordypning i materialet porselen, i en historisk kontekst med Porsgrund porselensfabrikk og Porsgrund porselensmuseum som tilgjengelig kilde.

Mingshu Li har Bachelor in Ceramic Art and Design fra Guangzhou Academy of Fine, Kina og hun har Master i medium og material basert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og håndverk.

De fleste av arbeidene til Mingshu Li er skulpturer eller installasjoner, som hun modellerer til presise organiske former ved å benytte pølseteknikk eller ved bruk av en leire-ekstruder. Hulrommet er sentralt, og alle arbeidene viser oss betydningen av det tomme rommet der luften er. Hulrommet lager en dialog mellom innsiden og utsiden og har like mye betydning som en solid masse. Hulrommet i henne arbeider spiller en lignende betydning som pausene gjør i musikken. Form og tekstur uttrykker umiddelbare følelser og intensjonen er å formidle arbeider som kan gi ro og som virker kontemplative. Mingshu lager også funksjonell keramikk som kopper og fat, og som er laget på samme måte som skulpturene og som gjenspeiler hennes sterke formsans. Hennes arbeider er inspirert av omgivelsene fra hennes hverdag i Oslo.

Porsgrunn kommune og Kunsthall Grenland gratulerer så mye med stipendet og ønsker Mingshu Li hjertelig velkommen til kunstneropphold i Porsgrunn i 2023. 

Les mer om Porsgrunn Porselensstipend HER

HAR DU FÅTT MED DEG AFTERGLOW?

AfterGlow er tre utstillinger som viser nye arbeider fra tretten sentrale nordiske keramikere. Utstillingene og prosjektet har blitt til som følge av nettverket Nytt Nordisk Porselensforum (NNP), og utstillingene åpnet våren 2022 i Kunsthall Grenland, på Clay Keramikmuseum i Danmark og på Gustavsbergs Porslinsmuseum i Sverige. 

De tretten kunstnerne ble delt i grupper og fire workshops ble gjennomført sommeren 2021 på Kunsthall Grenlands verksted 1400 ved Porsgrunds Porselænsfabrik AS, og Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad, på Gustavsbergs Porselinsmuseum/Ateljeföreningen G- studioen Gustavsberg og på The Arabia Department Society i Finland. 

Kunstnerne som deltar: Irene Nordli, Heidi Bjørgan, Andrea Scholze, Martin Woll Godal, Michael Geertsen, Mette Hannemann, Anne Tophøj, Ane Fabricius Christiansen, Ann-Britt Haglund, Karol Zarbock, Kirsi Kivivirta, Pauliina Pöllänen og Veera Kulju.

Prosjektledere/ kuratorer: Bettina Køppe, Køppe Contemporary Objects og Catrine Danielsen, Kunsthall Grenland.

Utstillingen følges av en publikasjon med samme navn utgitt på arnoldsche Art Publishers. Forfattere som bidrar inn i denne er: Glenn Adamson, Neil Brownsword, André Gali, Mirjam Gelfer-Jørgensen, Peder Valle, Ulrika Schaeder og Elise Simonsen.

Samarbeidspartnere/ residenser: Floyd Malek/Porsgrunds Porselænsfabrik, Roger Thorvaldsen/NTP Fredrikstad, Oskar Juhlin/Gustavsberg Porslinsfabrik, Kristina Riska/Arabia Art Department Society, Love Jönsson/ Rian Designmuseum, Mia Göransson/HDK Gøteborg.

AfterGlow – New Nordic Porcelain er støttet av Nordisk Kulturfond, Norsk Kulturråd, Statens Kunstfond, Norske Kunsthåndverkere, Svensk Kulturfond, C.L. Davids Fond og samling, Beckett – Fonden, Augustinius Fonden, Konsul George Jorck og Hustru Emma Jorck´s Fond.

Utstillingen AfterGlow kan du se i Kunsthall Grenland frem til 15. mai 2022.
Velkommen!

Befaring i Verksted 1400grader

Fylkespolitikerne i Vestfold Telemark har vært på befaring i Porsgrunn og Kunsthall Grenlands verksted 1400grader.

Daglig leder Andreas Rishovd orienterte om det nye unike tilbudet som verkstedet representerer i norsk og nordisk sammenheng.

Mottaker av Porsgrunns Porselensstipend 2022, Olia Gorohova har også påbegynt sin arbeidsperiode på verkstedet, hvor hun skal være de neste 3 månedene.

Foto: Bjørn Rudborg
Foto: Bjørn Rudborg
Foto: Bjørn Rudborg
Foto: Bjørn Rudborg
Kunstner: Olia Gorohova. Mottaker av Porsgrunns Porselensstipend 2022.
Scroll To Top