STYKKER FOR LEIRE

Karin Blomgren SE (1987):

Blomgren fordyper seg i leire og andre flyktige materialer, som hun kombinerer med utforskning av romlighet og fysikalitet. Arbeidene hennes understreker ofte kroppens litenhet og skjørhet i forhold til omverden, ved bruk av store volumer og tyngdekraftens påvirkning i ulike materialer, slik som våt leire. Karin Blomgren går inn i prosessen til materialet og vrenger det keramiske fortellingen ved å tilføre leiren glyserin. Slik vil det våte tilsynelatende aldri tørke. Og det ferske blir noe som oppleves som evig. I samarbeid med blant andre islandske Erna E. Skúladóttir har hun markert seg med flere monumentale installasjoner siden 2015. Deres arbeid er kjent for å inneholde impulser fra det omliggende landskapet.

 

Nynne Hoe DK (1976):

Hoe henter inspirasjon fra geologien. Hun arbeider med råstoffenes materialitet, mineralske egenskaper festet seg over tid.  Fra ulike steder i Danmark har hun gravd ut organiske materialer fra jorda - renset, tørket, sortert og knust materialene til fint pulver. Hun har et stadig voksende arkiv med et finkornet materiale med et fargespenn fra neapelgul til aubergine. Nynne Hoe undersøker råheten i farge og tekstur gjennom transparente sirkler og høydedrag av ren materialitet og farge. I både videoverk og fysisk installasjon opplever vi hvordan de forskjellige materialers struktur, mineralogi, opprinnelse og farge får betydning for hvordan vi forstår et terrengs innhold. Selv om det stramme geometriske former verkene, er det flyktige, bevegelige og uformelige i materialet; verkets tilblivelse og eksistens som fester seg.

 

Manuel Canu DK/IT (1979)

Italienske Canu har siden 2008, har hatt sitt virke i Danmark. Han sier selv å ikke være inspirert av «det italienske» da han først begynte å studere kunst i England. Engelsk potteri-historie og skandinavisk minimalisme beskrives å ha innflytelse på det formspråket han har i dag. I hans kunstneriske praksis går han inn i betydningen av «hjem» og møtet mellom forskjellige kulturer, tradisjoner og tro. I sitt arbeid er han inspirert av arkitekturen og dens evne til å fortelle noe om den sosiale og politiske sammenhenger. Gjennom arbeider i brent og ubrent leire skaper han en slags egen atmosfære der han også favner en historisk granskning av dansk kunsthåndverk og arkitektur.

 

Jens Erland (1949)

Erland er opptatt av interaksjonen mellom lys og skygge, tid og livssykluser - i religiøse eller eksistensiell forstand. En rekke spenningsforhold blir aktivert i hans arbeider: historisk mellom det som er funnet og med det som blir laget nå, formmessig mellom presisjon og tilfeldighet. Fysisk mellom ulike materialer og ulike produksjonsformer.

Arbeidene er preget av hans interesse for tids- og livs- syklus-tematikk, samspillet mellom lys og mørke, rester etter industri, alt som kommer inn under begrepet overgang. Rytme, flyt og

repetisjon er viktige virkemiddel i hans kunst. Keramikeren har en lidenskap for musikk,

jazz, all samtidsmusikk, der John Cage har fulgt han som en inspirasjon inn i arbeidet med leire gjennom åra. Jens Erland sine arbeider kan best beskrives gjennom materialitet og sirkurlaritet, der han i tillegg til det keramiske også arbeider med tre, papir og metall-rester.

 

Toril Redalen (1973):

Hvordan blir et materiale til et materiale? Å utforske materialene i seg selv, hvor de kommer fra og den plassen de finnes – er grunnleggende i Redalens utforskning. Slik sett er hennes arbeid ofte knyttet til kulturhistorie og kulturgeografi. Hun sier: ”Som flytende, plastisk, tørr og sintra eksisterer leire overalt til en hver tid. Som kunstnerisk materiale snakker leire alle verdens språk. Leire og keramikk er gjennomgripende i menneskelivet. Som veien vi går på, huset vi bor i, kaffekoppen i hånda, jorda vi dyrker og raset som tar liv. Vi foredler leira, lager form; nedarvet og ny, samtidig eltes leira i geologisk tid. En tid vi ikke helt begriper. Kanskje er det lettere å beskrive leire i en slik tidsregning som en bevegelse, en slags flyt, noe som har en uavbrutt egenskap til å bli” Kunstneren har også helt siden studietiden vært opptatt av Fluxus-bevegelsen sin ublyge og forut tenkning om hva som kunne inkluderes i og av kunst.

 

Sara Falkstad SE (1982):

Falkstad arbeider med posei og annen tekst, performance og pedagogikk. Hun driver den feministiske kunstgruppen OTALT, og inngår i Kolonin, en plattform for samtidskunst i Arvika. Falkstad er utdannet master i arkeologi og kulturarv; programmet for kulturarv og samfunns-analyse, ved Linnéuniversitetet, 2000-05. Hun har også arbeidet med offentlig utdanning, kultur, demokratiutvikling i relasjon til skriving.

 

Kristina Juntilla Valkoinen FI (1977):

Kristina Junttila er norsk/finsk performancekunstner og regissør. Hun konstruerer hendelser og visninger hvor ulike former for medskapende aktivitet kan oppstå, i lokaler fra frisørsalonger, eldrehjem, seminarrom til mer konvensjonelle scenerom og gallerier. Hun har vært spesielt opptatt av øvelser og event scores i egen praksis og forskning. Junttila har bachelor i samtidsteater fra Kunstakademiet i Turku, master i Live Art fra Teaterhøgskolen i Helsinki og doktorgrad i kunstpedagogikk fra Kunstakademiet i Tromsø. Junttila er med i kunstnerisk ledelse i Ferske Scener.

 

Kurt Johannesen (1960): 

Kurt Johannessen arbeider med performance, bøker, video, tegning, grafikk og installasjon. Han har produsert over 300 ulike performancer med visninger i Europa, Asia og Amerika siden tidlig på 80-tallet. Arbeidene hans har ofte et poetisk og minimalistisk formspråk.  Kunstneren gir også ut artists' books på eget forlag. Mange av bøkene hans er tekstrelatert, noen er laget med utgangspunkt i tegninger eller foto. De tekstbaserte arbeidene er ofte korte visuelle, poetiske, og til tider humoristiske fortellinger. Han har produsert over 130 bøker. Siden 2013 har mange av bøkene hans (Om-noen) vært grunnlag for performanceforedrag. Disse bøkene beskrives i kryssningspunktet mellom filosofi/bildekunst/poesi/vitenskap.

 

Prosjektet er støttet av: