I de senere år har våre fysiske omgivelser i økende grad blitt påvirket av teknologi, noe som har ført til en hybridisering av miljøet. Vi kan se en økning i materielle og teknologiske infrastrukturer, for eksempel kommunikasjonsnettverk og maskiner med ulike grader av uavhengighet, økt kommunikasjon og utveksling av data mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører innenfor globale kommunikasjonssystemer og en økning i mengden av teknologisk endrede biologiske organismer, f.eks. genmodifiserte planter og dyr.

 

Det hybride miljøet utgjør på den ene siden et teknologisk preget fysisk miljø, og på den andre siden et virtuelt miljø som utspiller seg gjennom de mange formene for samhandling mellom elementer og aktører som omfatter både det menneskelige og det ikke-menneskelige, og som er av biologisk, maskinell eller til og med mineralsk art. Det hybride miljøet er et økologisk system, der samtlige aktører har mulighet til å samhandle med sine omgivelser ved hjelp av teknologiske og ikke teknologiske midler. Det er verdt å merke seg at teknologiske aktører i det hybride miljøet ikke er mer eksklusivt uorganiske. Den økende bruken av genmodifiserte organismer som vi tilfører miljøet, har et tekno-vitenskapelig opphav, men er av biologisk art.

Vitenskap og teknologi er de fremste aktørene i denne hybridiseringen, og det er innlysende at kunstneren skal interessere seg for vitenskapens transformerende kraft og dens kulturelle implikasjoner. Kunst og vitenskap som sjangerbegrep viser til samarbeid mellom kunst og naturvitenskap. Sjangeren er nå allment akseptert som en beskrivelse av prosjekter der kunstnere tar i bruk vitenskapelige metoder eller samarbeider med naturvitenskapelige forskere på en synergisk måte.

Biokunst er et eget felt som har utviklet seg innenfor sjangeren kunst og vitenskap i løpet av de siste tiårene. Biokunstnere arbeider på flere måter med levende materialer, for eksempel ulike organismer, vevskultur, livs-prosesser og bakterier. Fremveksten av biokunst er nær knyttet til nyere utviklinger innen biovitenskapene, og spesielt innenfor bioteknologi, genteknologi og syntetisk biologi.

Kunsnterne som presenteres er Cecilia Jonsson, Illka Halso og Antero Kare.

 

Mens “grønn gruvedrift” har som mål å oppnå en mer økologisk letting etter mineraler, undersøker Cecilia Jonssons verk “The Iron Ring” hvordan forurensede gruveområder kan tjene på utslippene fra gruvevirksomheten. For dette verket ble 24 kilo jernbesudlet gress fjernet fra forurenset gruvejord og transformer til en ring på 2 gram metallisk jern. Installasjonen “The Iron Ring” tar betrakteren med på prosjektets utprøvninger og feilsteg, i en prosess med nære samarbeid med smeder, vitenskapsmenn, teknikere og bønder som dukket opp på veien. Cecilia Jonsson (1980) er en svensk kunstner bosatt i Bergen. Hun har sin utdanning fra Sverige, Sveits og Norge, og jobber i krysningsfeltet mellom det organiske og uorganiske. Inspirert av forsøksmetoder fra naturvitenskapen, involverer Jonssons verk ofte en kunstnerisk fortolkning av det empiriske materialet. Hun undersøker råmaterialene som danner grunnlaget for vår oppfattelse av virkeligheten, fra deres opprinnelse dypt nede i jorden, til utvinnelsen, transformasjonen og den globale utnyttelsen. Elementene hun bruker, blir som figurer i overgangen mellom natur og teknologi, mellom økologiske bekymringer og kulturelle behov.

 

Hva skjer? spør Ilkka Halso. Er naturen blitt evakuert i vente på bedre tider, eller har den blitt oppdelt og forenklet til en transportabel vare og deler til et dekorativt tableaux? Mine arbeider dreier rundt menneskers ambivalente forhold til naturen. Det er typisk menneskelig å skulle forme naturen, og forsvare disse handlingene med estetiske og økonomiske hensikter. På den annen side blir den ville naturen verdsatt og foretrukket bevart. Men i kryssilden av menneskelige interesser er det naturen som først faller. Ilkka Halso (1965) er en finsk fotograf og kunstner, som utforsker de komplekse forholdene mellom det menneskelige og naturen, gjennom fotografier og digital kunst. Han forener arkitektur, landskap og teknologi i hypermoderne visjoner. Naturen ikles stillasliknende former, som fremhever den som et objekt som mennesket kan studere på nært hold. Fotografiene hans er fargerike, poengterte og fantastiske i sin blanding av virkelighet og fabulering. Halso fikk sin Master i Kunst fra Universitetet for Kunst og Design i Helsinki i 1992. Han har siden stilt ut i en rekke Europeiske gallerier og museer.

 

Antero Kares verk “Svanen” er fortellingen om hvordan det små vokser seg stort, et epos om livets opprinnelse og utvikling. Verket bruker mikrober, usynlige i små mengder, som blir sterke visuelle mønstre i sin evolusjon. ”Svanen” utvikler sitt eget mikroklima på innsiden av monteret, og får lys fra video-monitorene som viser det største i den finske naturen, elgen, og det minste, mikrobene, i ulike forstørrelser, den minste er molekylet for former der, en virtuell virkelighet, et bilde av ren viten og fantasi. Antero Kare (1946), kunstner, kurator og lærer, regnes som en av pionerene innen biokunst. Fra 1985 har han laget ”levende kunst” ved hjelp av mikrober og kjemikalier. En av hans klassiske arbeider er ”Svanen”, et bioverk der en svanefigur sakte gror fjær av mikroorganismer, samtidig som det utvikles et mikroklima inne i monteret. Kare er ofte utstilt i Europa og USA. Han ble valgt inn i styret av AICA, den internasjonale foreningen for kunstkritikere, grunnla det Finske kulturinstituttet i New York, og var rektor av Tampere School of Art and Media.

Kurator for utstillingen er østerriksfødte Erich Berger. Han er en kunstner, kulturarbeider og kurator med tilholdssted i Helsinki, Finland. Han har tidligere vært kurator for utstillinger på Atelier Nord i Oslo, Laboral Centre for Art and Industrial Creation i Gijon i Spania og Finnish Society of Bioart i Helsinki.