greenlightdistrict?
11. mai 14:00 – 25. jun 16:00
Arkiv /
I en region, kjent for grå fabrikkbygninger, røyk og industri, blinker det nå et grønt lys. greenlightdistrict er et håpefullt distrikt, hvor postindustrielle prosjekter oppstår parallelt med ny industri og teknologi. Visjonære ideer knyttet til temaene klima, økologi, utvikling og teknologi oppstår som en reaksjon på industrien som har dominert Grenland så lenge.
Velkommen til den nasjonale kunstfestivalen greenlightdistrict, som går av stabelen 11. - 14. mai. Festivalen arrangeres i en tid med uro, hvor den lokale befolkningen, forskere og politikere daglig debatter i lokal presse og media. Med greenlightdistrict har arrangørene invitert kunstnere til å produsere verk som observerer, kritiserer og diskuterer spørsmål omkring økologi, teknologi og menneskers plass i det hele.
greenlightdistrict er et samarbeid mellom Kunsthall Grenland, Skiens kunstforening, Spriten kunsthall, Telemark kunstsenter og Norske kunstforeninger. Fullt festivalprogram finner du her.
GIFTENE
Bare som irritabel kløe
ytterst i forstanden
er tanken på giftene.
For hvis jeg forsto
at de forgifter maten
mens vi spiser,
at de forgifter vannet
mens vi drikker,
at de forgifter luften
mens vi puster
– hvis jeg forsto –
ville jeg male helvedespøler i svovelgult
over reklameplakatene,
ville jeg henge lik av fisk og fugl
i trafikkskiltene,
ville jeg stanse mennesker i hast og si:
Ja, det haster
men retningen er feil,
vi må løpe mot
dem som dreper hinsides alle lover.
Mordere som de er,
medmordere som vi er,
lukter det blod av forbrytelsen
levestandard
og for den skal alle dømmes.
Men bare ytterst i forstanden
irriterer tanken.
Ennå er den ikke smerte.
Sidsel Mørck
KUNSTHALL GRENLAND: greenlightdistrict?
Kunsthall Grenlands program er under festivalen todelt, med en hovedutstilling i Kunsthallens lokaler i Porsgrunn og et eget arrangement på Herøyahuset fredag 12. mai (se under). Hovedutstillingen åpner fredag 12. mai kl. 14:00 og står til 25. juni. Gratis inngang.
Sidsel Mørck og fremveksten av en økologisk bevissthet
I forbindelse med greenlightdistrict-festivalen presenterer Kunsthallen materiale som omhandler forfatteren Sidsel Mørcks sterke miljøengasjement på 1970 og -80-tallet. Med utgangspunkt i et gammel NRK-innslag er det gjort et nytt intervju med Mørck, der hun presenteres sammen med kunstnergruppen OHM, og selv forteller mer om hennes miljøengasjement, særlig hva gjelder den da mye omstridte Rafnessaken.
I ti år, fra 1968 til 1978, bodde Sidsel Mørck i Porsgrunn. Hun er født i Oslo, og debuterte med diktsamlingen «Et ødselt sekund» i 1967 og har siden utgitt dikt- og novellesamlinger, romaner og barnebøker. Mørck har vist et sterkt samfunnsengasjement og er særlig opptatt av kvinnesak, kjønnsroller og miljøvern. Miljøvern ble hun sterkt engasjert i etter å ha levd i industriområdet ved Norsk Hydro i Porsgrunn. Under og etter perioden i Porsgrunn var hun en vokal og aktiv debattant i miljøvernspørsmål, både i Grenland og nasjonalt.
Hun benyttet også denne problematikken i flere av sine skjønnlitterære arbeider. I 1978 kom den halvdokumentariske boka «Stumtjenere» om en sjefsingeniør på Rafnes, Torfinn Ådal. Figuren var oppdiktet, men rammen var bygget opp av faktiske dokumenter, avisartikler, statlige utredninger o.s.v. Torfinn Ådal var en «whistle-blowers», som det snakkes mye om i våre dager. Han brøt lojaliteten til sin arbeidsgiver Norsk Hydro, og gikk offentlig ut og fortalte om farene ved petrokjemisk industri. Boka vakte mye oppsikt, ikke minst ble Norsk Hydro irritert over at en lyriker, innflytter og attpåtil kvinne brydde seg med industripolitikk.
Biografi
Sidsel Mørck er i en alder av 80 år, fremdeles en aktiv samfunnsdebattant. Hun ble født i 1937, og vokste opp i Sandefjord. Siden det har hun bodd i Porsgrunn og i Oslo. Mørck har gjennom flere tiår markert seg som en populær og allsidig forfatter med et sterkt samfunnsengasjement, særlig innenfor kvinnesak, kjønnsroller og miljøvern. Hennes engasjement for miljøvern skriver seg blant annet fra hennes år som bosatt i industriområdet ved Norsk Hydro i Porsgrunn. Forfatterskapet er omfattende og rommer diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. I tillegg er hun aktiv som skribent og foredragsholder. Sidsel Mørck har mottatt flere priser, bl.a. Mads Wiel Nygaards legat, forskjellige miljøpriser, Fritt Ords honnør 1990 og Vestfolds litteraturpris 2009. Hun fikk Ossietzky-prisen 2013 for ”fremragende innsats for ytringsfriheten”. For sin virksomhet har hun i flere år hatt statsstipend.
Kunstnergruppen OHM – en irriterende påminnelse
Kunstnergruppen OHM ble dannet i Skien i 1968. En av stifterne var Per Helge Berrefjord, som blant annet var sentral da gruppen markerte seg med en mye omdiskutert utstilling i Skiens kunstforening i januar 1969. Her fikk publikum møte et kunstnerisk uttrykk som forsøkte å fange inn de politiske og sosiale strømningene som skulle prege mye av den offentlige debatten utover på 1970-tallet.
OHMs frontet forskjellige aktiviteter – kunst, lyrikk, keramikk, dance og performance. Bevegelsen avholdt en rekke happenings og samlinger, der de blant annet fikk med seg nasjonale storheter som Willibald Storn og Per Kleiva.
Prosjektet «1MIN. STILLHET» ble til fordi Skien kunstforening våren 1969 hadde fått hele brakke C på produkt- og forbrukermessen Stevneplassen. Intendanten, maleren Arne Stømne, skjønte at de innsendte arbeidene til billedmønstringen bare ville fylle fjerdeparten av lokalet. Siden Kunstforeningen tidligere hadde samarbeidet med OHM, spurte Stømne om OHM kunne bidra til å fylle hallen. Maleren Willi Storn, allerede kjent som en opprørsk kunstner, stilte spontant opp for saken. Sammen med en gjeng ungdommer fra OHM ble utstillingen montert på tre, fire dager.
Dette skulle vise seg å bli en særegen happening. For å fylle hallen ble det bærende temaet en protest mot forbrukersamfunnets forsøpling forurensing og miljøødeleggelser – på en forbrukermesse. Berrefjord selv har beskrevet utstillingen slik:
”Største sjokket i utstillingshallen var et par ti-femten meter lange brukte «kondomer», og like gigantiske sædflekker på gulvet. Et raid på en plastfabrikk på Heistad – etter svart plast til å kle hallen med – hadde åpenbart disse skattene for Willi. Resten av hallen ble fylt med søppel hentet på en fylling, et motorsykkelvrak og et bilvrak, Trabant tror jeg det var, som vi ramponerte ytterligere. En naken utstillingsdokke uten armer stakk opp gjennom taket. Eneste lys i hallen var et par kraftige spotter, på bilen og dokka – og på søppelhaugen bak.”
Karoline Hjorth og Riitta Ikonen: Eyes As Big As Plates
Den norsk-finske kunstnerduoen Karoline Hjorth og Riitta Ikonen har til greenlightdistrict produsert en serie nye stedsspesifikke verk med Grenlands unike hybridlandskap som bakteppe.
Med bakgrunn i deres tidligere samarbeidsprosjekt Eyes as Big as Plates, som skildrer menneskets tilhørighet i naturen, har kunstnerduoen utviklet en serie skulpturelle kostymer og fotografiske portretter i samarbeid med lokalbefolkningen i Grenland. Industrihistorie, økologi og stedsidentitet i Norges eldste industridistrikt var utgangspunktet for samtaler mellom kunstnerne og hver bidragsyter, som videre har dannet utgangspunktet for utformingen av kostymer og valg av sted for fotografering.
Hjorth og Ikonen har igjen kombinert metodikk og tematikk etablert i Eyes as Big as Plates, hvor søken etter menneskets tilhørighet i naturen legger det tematiske grunnlaget og hvor landskapet opererer som både kontekst og innhold. Verkene tar form som en serie skulpturelle kostymer og fotografiske portretter, som visuelt og konseptuelt flettes sammen med Grenlands hybridlandskap som bakteppe.
Grunnpillaren og drivkraften bak Hjorth og Ikonens prosjekter ligger i involvering og samhandling med lokalsamfunnet og det kreative utgangspunktet ligger i samarbeidet med lokale bidragsytere som duoen anser som kunstneriske medprodusenter. Stedstilhørighet, forholdet til natur, teknologi og klima vil være naturlige tematiske utgangspunkt for samtaler med hver enkelt bidragsyter, samt opplevelsene av de endringene som har formet og fortsetter å forme regionen. Bidragsyternes personlige skildringer danner videre grunnlaget for de skulpturelle kostymene, som lages av naturmaterialer samlet i bidragsyternes omgivelser, og hvert møte kulminerer i et fotografi på et sted av betydning for hver av dem.
Biografier
Karoline Hjorth bor i Oslo og er utdannet fra University of Westminster, London med MA i International Journalism (2009) og BA i Photographic Arts (2007).
Riitta Ikonen bor i Finland og New York, og er utdannet fra Royal College of Art, London (2008) med MA i Communication Art and Design og BA i Illustration fra University of Brighton (2005).
Hjorth & Ikonen har fått omfattende presse i bl.a Time Magazine, Huffington Post, BBC m.fl og deres arbeider har blitt vist i utstillinger på Fotogalleriet (Oslo), NADA Miami Beach, Gulbenkian Foundation & Photographer’s Gallery i London (The World in London, 2012 Olympiad), Nasjonalmuseet for Kunst, arkitektur og Design (DKS) og Kiasma Museum for Samtidskunst (Helsinki), blant mange andre. I tillegg til arbeidet med serien Eyes as Big as Plates, samarbeider Hjorth og Ikonen også om flere utsmykningsprosjekter fremover.
Kristoffer MYSKJA: Splitting the Mercury Drop in order to Maintain Balance
Kristoffer Myskja lager avanserte og teknisk komplekse kinetiske skulpturer. Målet hans er derimot ikke å lage teknisk utfordrende maskineri for å fremvise teknisk ferdighet, men for å fremheve det han ser som et akutt og nødvendig sosialt budskap. På et nivå kan Myskjas arbeider leses som en påminnelse om at maskinene er en integrert del av vår virkelighet, og dermed fungerer de som en måte å få oss til å tenke over vis stadig mer teknologisk-avhengige eksistens. Myskjas installasjoner bryter ned våre illusjoner om skillet mellom mennesket og maskin hva gjelder våre aktiviteter: Bak våre handlinger beveger maskinene seg utrettelig. Ideen om ’maskinen’ er en av de mest brukte og menneskelige metaforene vi kan tenke oss, men Myskja gjør det også ved å fremheve og analysere analysere sekvenser av menneskelige handlinger innenfor rammene av en maskinell logikk.
Myskjas kompliserte skulpturer har ofte selvforklarende titler, som med Splitting the Mercury Drop in order to Maintain Balance, fra 2013: Kvikksølv pumpes opp av et reservoar gjennom glassrør som strekker seg opp over mekanismen. Glassrøret er buet i toppen og lar dråper av kvikksølv falle ned på en knivsegg som deler dråpen i to mindre deler. De to mindre dråpene blir ledet ned i vektskålene på en likearmet skålvekt. Mekanismen er selvkompenserende ved at kniven følger vektbjelken; når den ene vektskålen er tyngre enn den andre vil kniven dele dråpen på en slik måte at en større del tilfaller den letteste skålen og visa versa. Når skålene er like tunge blir dråpene like og begrene fylles til de renner over, og balanseringsprosessen begynner på nytt.
Biografi
Kristoffer Myskja er en norsk kunstner fra Trondheim. Han har utformet sin egen kunstneriske nisje gjennom et samspill mellom filosofiske problemstillinger og mekaniske skulpturer utført med håndverksmessig presisjon. Myskja påbegynte en Bachelor i Billedkunst ved Kunstakademiet i Trondheim i 2005, og fullførte sin utdannelse ved Kunstakademiet i Oslo i 2008. Han har utført flere offentlige utsmykninger, og deltar jevnlig på en rekke internasjonale utstillinger og mønstringer.
Cecilia Westerberg og Stine Gonsholt: Test 4.1
Til kunstfestivalen har Cecilia Westerberg og Stine Gonsholt laget en film inspirert av halvøya Herøya utenfor Porsgrunn, som huser Norges største industripark.
Herøya sies å ha vært bosatt fra bronsealderen og navnet kommer av den store populasjonen med hare som engang holdt til der. Området ble omdannet fra jordbruksområde til en halvøy, hvor tungindustri ble etablert i 1929, for senere å vike plass for nye prosjekter med fokus på teknologi og bærekraft.
Verket Test 4.1 henter sine referanser både fra virkeligheten og kunstens verden. Flere tider flettes sammen og det fokuseres på en ubalanse mellom natur og sivilisasjon, mellom lys og mørke. Filmen vises i en kontinuerlig loop som understreker syklusen, kampen mellom menneske og natur, fra et utopisk til et dystopisk landskap.
Filmen er bygget rundt Pieter Bruegel den eldres grafiske verk “Big Fish Eats Little Fish” fra 1557. En stor gispende fisk, og andre muterte figurer, beveger seg i et landskap hentet fra bilder av havbunnen i Grenlandsfjordene. Visse steder er fjordene sterkt forurenset av industri og skipstrafikk og man har gjort forsøk med aktivt kull for å rense opp havbunnen. Kull er et materiale som både kan forurenset luft, rense vann og brukes som tegneredskap til å skape kunst. Flere steder er de filmatiske elementer laget med kull.
Test 4.1 er den første felles animasjon av Gonsholt og Westerberg. Filmen er bestilt av Kunsthall Grenland i forbindelse med kunstfestivalen Greenlightdistrict. Lyd og musikk til filmen er av danske Banquo.
Biografier
Cecilia Westerberg er bosatt i København. Hennes arbeider fokuserer på tegning, konseptuelle kunstbøker og 2D animasjon, og hun henter inspirasjon særlig fra konseptet tid. Hun har arbeidet mye med steds-spesifikke prosjekter som støtter seg på tung research, der hun kan grave ut historier og momenter fra fortiden og transformere dem til tegninger og bevegelige bilder som reflekterer nåtiden. Hun står bak en rekke filmer og kunstbøker, og arbeider også med offentlige utsmykkinger, noe hun bla har fått en utmerkelse for av den danske stat.
Stine Gonsholt bor og arbeider i Skien og Berlin og jobber innen dokumentarfilm/foto, video, tegning, artist books og 2D-animasjon. Hun ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Bergen 2003 og fra Islands Kunstakademi i Reykjavik 1999. Hennes prosjekter omhandler spørsmål knyttet til urban og rurale forandringer. Endringer i lokal samfunn som følge av økt global mobilitet, er et sentralt tema. Hun er interessert i hvilken mate vi tilpasser oss endringer i våre omgivelser og har over fere år realisert prosjekter hvor hun er opptatt av urban utvikling. I nyere arbeider har fokuset dreiet seg mer mot menneskets tilpasningsevne.
Odd Fredrik Heiberg og Morten Kildevæld Larsen: Skitt fiske
Industrien på Herøya har tilført omgivelsene store mengder miljøgifter. Frierfjorden er det området som har fått mest forurensning, og havbunnen inneholder bla. mye kvikksølv, PAH og dioksiner. Likevel myldrer det av liv i havet, og artsrikdommen er stor. Det finnes knapt ytre sykdomstegn i naturen, ut over utslag på biomarkører. Forurensningen er altså i stor grad usynlig.
Men giftinnholdet medfører sterke restriksjoner på fiske og almen bruk. Forurensningen er altså tilstede mentalt. Bevisstheten om industrien som grunnlag for dagens velstand og stoltheten over egen industrihistorie er en vanskelig bakgrunn for den usikkerhet og frykt for mulige skadevirkninger som oppleves, men fortrenges i dagliglivet.
Kunstnerne Odd Fredrik Heiberg og Morten Kildevæld Larsen adresserer og stiller spørsmål rundt denne problematikken. De har innhentet informasjon fra forskningsmiljøer, fra den lokale fiskerforeningen og historielag, fra industriparken og befolkningen for øvrig. Utstillingen vil stille spørsmål sett i lys av forskning, formidlet bla gjennom dokumentasjon av egenerfaring med samtaler med representanter for ulike lokale miljø. De vil også utføre og formidle resultatet av fisketurer, analyse av fangst og tilberedning av sjømat. Forskningsresultatene er omfattende, tematikken komplisert og vanskelig å sette seg inn i. Det gis lite håp om opprydding.
Biografier
Odd Fredrik Heiberg bor og arbeider fra Skien. Han har bakgrunn fra Masterclass Willem de Kooning Art Academy, Rotterdam i Nederland, (1996 – 98) og Vestlandets Kunstakademi, Bergen (1992-96). Heiberg er en prosjekt- og situasjonsorientert kunstner som jobber med svært ulike medier i sine forskjellige kunstverk. Kunstneren er opptatt av situasjonen kunstverket oppleves i, og benytter seg av det formspråk som passer til situasjonen. Gjennom årene har dette resultert i alt fra maskininstallasjoner, videokunst og skulpturer, til verk utført i mer klassiske disipliner som maleri, tegning og grafikk.
Morten Kildevæld Larsen bor og arbeider fra Oslo. Han har sin bakgrunn fra Kunsthøyskolen i Bergen, avd. Grafikk, i årene 1993 -98. Larsens arbeider, enten de er 2- eller 3-dimensjonale, handler hovedsakelig om rom og hvordan vi som mennesker forholder oss til disse rommene. Ofte fremviser arbeidene glidende overganger mellom billedkunst, design og arkitektur. Som publikum møtes vi av volumer og konstruksjoner, der motivet er forenklet og abstrahert, ofte omgitt av raffinerte organiske elementer.
Cecilia Hultman: En fabriks anatomi
Cecilia Hultman arbeider vanligvis med tegning og tekst i romlige installasjoner. Til greenlightdistrict bidrar hun med tekster hun skrev i samband med en forfatterworkshop i Skien, tidligere i år.
I utstillingen på Grenland Kunsthall fins en lydversjon av en av disse tekster der hun baserer seg på et besøk på fabikkområdet på Herøya. Et besøk som vever sammen kropp og fabrikk, lik en anatomi der fargede containere brer om seg som blodplater, overlever kriger og generasjoner, og pumper mengder av vann gjennom systemet på en måte som ikke noe hjerte i verden kan pumpe blod.
Dette er en tegners måte å med ord og tilsynelatende forenklinger, å ta for seg en robust og grå industrikropp som tross alt gjerne omtaler seg selv i grønne termer.
Biografi
Cecilia Hultman (1985) er utdannet ved Konstfack (BA: 2011 och MFA: 2013) og arbeider med tegning, objekter og tekst, der hun på en svært presis og poetisk måte vektlegger detaljer g transdisiplinære assosiasjoner. I sine tegninger presenterer hun gjerne plane, skulpturelle komposisjoner, der teksten gjennom årene har fått en mer og mer betydelig rolle. For 2017 er hun Skien Kommunes Kunsterstipendiat, og arbeider for tiden både med prosjekter i Sverige og i Norge.
Bla videre ned for programmet for Velferdskro Herøyahuset
VELFERDSKRO HERØYAHUSET
Under festivalen arrangerer Kunsthall Grenland en "velferdskro" i Herøyahuset, fredag fra kl. 20:00. Her blir det performance, konsert, videoinstallasjon, servering av suppe og åpen bar. Det arrangeres buss tilbake til Skien for festivaldeltagerne.
Amund Sjølie Sveen: Economic Theory for Dummies
Economic theory for Dummies (2013) er et performance-foredrag av og med Amund Sjølie Sveen. Foredraget er en undersøkelse av vårt aktuelle økonomiske system: Hvordan er "den menneskelige natur" relatert til økonomiske termer og betingelsene for den moderne liberalistisk funderte markedsøkonomien? Dersom det er sant at kulturen har forbigått naturen - at våre menneskelige følelser og instinkter, gjennom evolusjon, er perfekt i synk med behovet for å leve i en verden av knapphet, trusler og behovet for en kortsiktig tankegang - hvordan fungerer da dette i dag, når vi lever i en verden av overflod, sikkerhet og et behov for langsiktig tenkning?
Dette prosjektet er et lite bidrag til det offentlige behovet for å ta tilbake makten innenfor det økonomiske feltet. Vi behøver å forstå økonomien for å kunne ha en mening om den. Vi behøver å kunne forstå ordene og konseptene i det 'økonomiske språket'. Vi må kunne evne å skille politikken fra naturens lover. Vi må skjønne sammenhengen mellom økonomi og økologi. Vi behøver et innføringskurs - en Økonomisk teori for dumminger.
Biografi
Amund Sjølie Sveen er kunstner og perkusjonist, født i Bodø og bosatt på Svartskog utenfor Oslo. Han har blant annet en Master i solo perkusjon fra Göteborgs Universitet, og har jobbet som slagverks pedagog ved Musikkonservatoriet i Tromsø i mange år. Som kunstner jobber han med et vidt felt av uttrykk og fomer, som har det til felles at de har sitt utgangspunkt i bruken av lyd. Sveen er spesielt opptatt av å undersøke samtidige politiske spørsmål, knyttet til markedsøkonomien og den globale kulturen.
Cecilia Westerberg og Stine Gonsholt: Test 4.1
I anledning verferdskroen på Herøyahuset vises også Cecilia Westerberg og Stine Gonsholts animerte digital-collage, Test 4.1. Herøyahuset ble bygget som et velferdstilbud for Norsk Hydro sine ansatte i 1959, og videoen tar utgangspunkt i arkivmateriale fra Herøyas historiske utvikling.
I prosjektet settes søkelyset på et Grenland i endring ved å fremheve industriøya Herøyas utvikling gjennom historien. Øya sies å ha vært bosatt fra bronsealderen og navnet kommer av den store populasjonen med hare som engang holdt til der. Området ble omdannet fra jordbruksområde til en halvøy, hvor Norges største område med tungindustri ble etablert, for senere igjen å endre funksjon.
For festivalens deltagere serveres det fiskesuppe og vegetarsuppe fra Spiller ingen kasserolle i restauranten. Åpen bar.
Deltagere på festivalen fraktes med biobuss fra Herøyahuset til Skien kl. 22:00, med påfølgende festivalkro på Folque Café.
Påmelding og mer informasjon om greenlightdistrict finner du ved å klikke her
Kommende utstillinger & arrangement
Invitasjon til vernissage?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta invitasjon til utstillingsåpninger og få siste nytt fra oss!