ÅNOND VERSTO

Hans skulpturer og installasjoner tar ofte utgangspunkt i enkle, hverdagslige gjenstander, som deretter transformeres til fantasirike og oppslukende mekanisk utformede systemer. I utstillingen “Utdrag frå eit metafysisk innbrot” (Drangedal, 2012) fikk tilskueren bla. se en vanlig jernstøpt kakkelovn, der røykrøret er blitt en labyrint med forgreninger, likt en jungel av jern, som fylte mesteparten av rommet det stod i, en pneumatisk platespiller som pumpet ut lyd, en ugle med innebygget kamera, og et par briller som gjør at det ene øyet ser direkte inn i det andre.

Et viktig estetisk element i hans kunstnerskap er nettopp en slikt type forgrening, som spiller inn på alle nivåer: Det materielle, det idemessige, forbundet gjennom kompliserte mekanismer som løfter hans objekter og skulpturer nye opp i nye betydningslag. Han har selv uttalt at hans arbeider er influert av en slags drømmelogikk, der logiske fortellinger settes til side til fordel for assosiasjoner som binder gjenstander sammen på tross av materialitet og funksjon. Dette viser seg i de merkelige overgangene som leder tilskueren fra en umiddelbar gjenkjennelse av et objekt over til en funksjonalitet som vekker forundrende begeistring.

Verkene syntes også ofte å være fiksert midt i en slags utviklings-prosess. De vises i en transformerende status som transformerer dem fra sin opprinnelse tiltenkte form og over i noe sinnrikt og nesten hypnotiserende, samtidig som de beholder sin originale karakter. Et eksempel i så måte er verket “Kosmos Wurlitzer III” (vist på Lydgalleriet, 2014) der elementer fra et mekanisk Wurlitzer orgel er brukt til å spille musikk laget av stjernekart og andre kosmiske bilder.

Mange arbeider har i seg elementer som peker ut over det rent skulpturelle, til for eksempel industri, informasjonsteknologi og tekniske oppfinnelser gjennom tidene og til populærkulturelle kanaler som science fiction og fantastisk litteratur, med forfattere som Kafka, Borges og Philip K. Dick. Et særlig fokus i hans arbeider er den ofte tvetydig nostalgisk-romantiske/sosio-kritiske forbindelsen mellom de kunstneriske og de industrielle prosessene.

På utstillingen vil Versto presentere nye arbeider i kombinasjon med enkelte eldre verk. Det har vært et ønske fra Kunsthallen at kunstneren involverer lyd som et sentralt element i utstillingen.

Utstillingen står 2. september til 15. oktober